Corona tredje vanligste dødsårsak i Sverige

Folk sto i kø for å bli vaksinert mot coronavirus på en nattklubb som er omgjort til et vaksinasjonssenter i Stockholm 16. april.
Folk sto i kø for å bli vaksinert mot coronavirus på en nattklubb som er omgjort til et vaksinasjonssenter i Stockholm 16. april. Foto: Carl-olof Zimmerman/ / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronaviruset var den tredje vanligste dødsårsaken etter hjerte- og karsykdommer og kreft i Sverige i fjor, viser foreløpig dødsårsaksstatistikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Totalt døde 9.504 personer med covid-19 som underliggende årsak i 2020, sa Socialstyrelsens avdelingssjef Mona Heurgren på en pressekonferanse fredag.

Heurgren viste også til statistikk per 100.000 innbyggere, uansett dødsårsak.

– Den viser tydelig at Sverige i perioder i 2020 hadde flere dødsfall enn normalt, i april og desember. De andre månedene har Sverige hatt en lavere dødelighet per år, sa hun.

– 2021 begynte høyt, det var midt i den andre bølgen, men den har gått ned. Nå ligger dødeligheten under den sammenlignbare perioden, sa hun videre.

945 personer per 100.000 innbyggere døde i fjor. Det er flere enn i 2019, men omtrent samme antall som i årene tilbake til 2015, skriver Aftonbladet.

Sammenhengen her er at Sverige har hatt økt forventet levealder i noen år, noe som igjen henger sammen med forbedringer i blant annet hjerte- og karbehandling. Men den positive trenden ble brutt under coronapandemien, forklarte Heurgren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyere enn nabolandene

Foreløpig statistikk viser at Sverige har høyere dødelighet enn resten av Norden.

– Uansett hvilke kilder vi ser på, har Sverige en overdødelighet i 2020 som var høyere enn våre naboland. Men Sverige har lavere dødelighet enn de fleste andre europeiske land, sa hun.

Sveriges naboland hadde samtidig underdødelighet i 2020.

– Men Sverige har lavere overdødelighet enn de fleste andre europeiske landene med overdødelighet, sa Heurgren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også innad i Sverige var det store forskjeller i fjor, både på fylkesnivå og kommunalt nivå.

– Stockholm var verst rammet, sa Heurgren.

Med overdødelighet menes hvor mange flere som dør enn ventet.

Ulike metoder

Hun understreket at det er vanskelig å sammenligne statistikk på tvers av landegrenser, siden ulike land bruker forskjellige måter å regne ut statistikk på, og siden det ennå ikke foreligger fullstendige tall fra alle land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rangeringene er ikke fullstendige. De er avhengig av hvor mange land som publiserer data. Vi venter inn bedre data, blant annet fra Eurostat, sa Heurgren, som er ansvarlig for dødsårsaksregisteret i Socialstyrelsen.

– For å oppsummere, så har vi funnet store forskjeller internasjonalt på hvordan statistikken presenteres, men det er også store forskjeller regionalt og lokalt i Sverige, sa hun.

– Vi må analysere videre både nasjonalt og internasjonalt for å se på hvilke årsaker som ligger bak de store forskjellene, sa Heurgren videre.

Rapport

Heurgrens presentasjon torsdag var en oppsummering av en rapport som regjeringen hadde bestilt fra Socialstyrelsen.

– Oppdraget har vært å kartlegge hvordan covid-19-dødsfall innrapporteres nasjonalt og internasjonalt. Under pandemien har man sett et antall rapporteringer som baserer seg på ulike datakilder om dødelighet knyttet til covid-19, sa hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Socialstyrelsen måler dødsfall via dødsårsaksregisteret, der alle døde registreres med dødsårsak hvert år. Dette er grunnlaget for Socialstyrelsens årlige offisielle statistikk, og har vært det siden 1961, forklarte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I rapporten har vi kartlagt et stort antall lands rapportering av covid-19-tilknyttede dødsfall. Det finnes store forskjeller avhengig av ulike metoder og datakilder, sa hun.

Grunnlag for videre analyser

– Den fortløpende rapporteringen av dødstall innen rammen for smittevernarbeidet kan ikke benyttes, ettersom testfrekvensen har så stor betydning, sa hun videre.

Socialstyrelsen anbefaler derfor at dødsårsaksstatistikk brukes som grunnlag for videre analyser i stedet.

– Statistikk basert på dødsårsaker tar tid å sammenstille. Ikke alle land har gjort det ennå. Man må se på opplysningene som vi har i dag som foreløpige, sa Heurgren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosialminister Lena Hallengren viser også til at løpende rapportering om dødsfall kan være problematisk.

– I rapportering i medier har ofte særskilte tall i løpet av en uke eller måned blitt presentert. Det er problematisk, sier Hallengren.

– Ingen sikre sammenligninger og konklusjoner kan gjøres før pandemien er over, påpeker statsråden.