Franske folkevalgte vedtok ny klimalov

Frankrikes president Emmanuel Macron oppnådde som ventet flertall i nasjonalforsamlingen for sin nye klimalov. Men loven får kraftig kritikk fra miljøbevegelsen, som mener den ikke går langt nok.
Frankrikes president Emmanuel Macron oppnådde som ventet flertall i nasjonalforsamlingen for sin nye klimalov. Men loven får kraftig kritikk fra miljøbevegelsen, som mener den ikke går langt nok. Foto: Pool / Reuters

Tross kritikk fra miljøbevegelsen ble en ny klimalov tirsdag vedtatt av nasjonalforsamlingen i Frankrike.

Partiet til president Emmanuel Macron sørget for flertall for loven. 332 representanter stemte for forslaget, mens 77 stemte mot.

Loven må imidlertid også godkjennes av det franske senatet, der det kan bli vanskeligere å oppnå tilstrekkelig støtte.

Forslaget er blitt sterkt kritisert av den franske miljøbevegelsen, som mener loven bare er en halvhjertet forpliktelse – som dessuten kommer for sent.

Blant tiltakene i lovforslaget er forbud mot innenlands flyreiser på under to en halv time, dersom de kan gjøres med tog. Det er dessuten satt begrensninger for leie av dårlig isolerte bygninger, og forurensere skal straffes.

Reduksjon på 40 prosent

Formålet med loven er å iverksette tiltak som gjør det mulig for Frankrike å redusere klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivåene innen 2030.

Miljøvernminister Barbara Pompili har forsvart lovforslaget og sagt at det vil «påvirke hverdagen til alle våre borgere og er en av de mest omfattende lovene i presidentens periode».

Greenpeace er derimot ikke nådig i sin kritikk og har kalt loven en tapt mulighet. Selv presidentens eget miljøråd har sagt at den vil ha begrenset effekt.

Mindre ambisiøs enn EUs mål

Lovforslaget er også mindre ambisiøst enn EUs nye mål om å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030. EU-landene og EU-parlamentet ble i forrige måned enige om målet som skal bli del av unionens klimalov. Det ble også enighet om at den mer langsiktige ambisjonen om såkalt klimanøytralitet innen 2050 skal inkluderes i EU-loven.

Det franske lovforslaget er dessuten mindre omfattende enn en forslått tysk klimaplan, som Tysklands forfatningsdomstol i slutten av april fastslo ikke var tilstrekkelig nok – fordi den ikke inneholdt kuttmål for tiden etter 2030.

Miljøvernminister Barbara Pompili mener imidlertid at Frankrike må unngå overambisiøse mål som «ikke blir nådd fordi de fører til sosialt opprør».

Protestbevegelsen «de gule vestene» begynte opprinnelig som en protest mot en ny drivstoffavgift som var ment som et klimatiltak i 2018.

Fransk valgkamp

Klimaendringer og miljøvern vil trolig bli et mer dominerende tema i valgkampen foran neste års presidentvalg enn det var i 2017.

Frankrikes største grønne parti gjorde det sterkt i byer som Strasbourg, Bordeaux og Lyon under lokalvalget i fjor.

Klimaloven har også vært sett på som en test på om Macron er blitt mer inkluderende i sin lederstil. Macron har vært kritisert for ikke å lytte til folket. Det har han lovet å rette på.

Et folkeråd om klima

150 mennesker ble derfor tilfeldig plukket ut til å sitte i et klimaråd, der oppgaven var å anbefale tiltak som skal gjøre det mulig for Frankrike å oppnå sine klimamål.

Etter å ha sett Macrons lovforslag har flere av medlemmene i folkerådet følt seg sviktet. De beskylder presidenten for ikke å leve opp til sine forpliktelser.

– Dette lovforslaget gjør det absolutt ikke mulig for Frankrike å nå sine klimamål, sier Cyril Dion, en av de fremtredende deltakerne i rådet.

Regjeringen forsvarer seg med at den forsøker å finne en balanse mellom å redusere utslipp samtidig som industrien og arbeidsplasser skal ivaretas – i en tid med store økonomiske utfordringer som følge av covid-19-pandemien.

Personvernpolicy