Legen som bidro til at Osama bin Laden ble tatt, betaler en høy pris

Arkivbilde av Osama bin Laden fra 1998. Foto: AP / NTB
Arkivbilde av Osama bin Laden fra 1998. Foto: AP / NTB

Shakeel Afridi bidro trolig til at CIA fant Osama bin Laden. I Pakistan er han forræder. I USA er han helt. Uansett status betaler han en svært høy pris.

Ti år etter at al-Qaida-sjef og grunnlegger Osama bin Laden ble skutt og drept av amerikanske spesialsoldater, sitter fortsatt legen Shakeel Afridi i fengsel. Han blir sett på som en forræder og syndebukk.

Han spilte trolig en rolle da CIA forsøkte å lokalisere bin Ladens skjulested i Pakistan. Og det er ingen tegn på at legen vil bli frikjent av pakistanske myndigheter for å ha hjulpet CIA.

Var nyttig

CIA så på legen, som selv kom fra Pakistans ugjestmilde stammeområder, som en god mulighet til å innhente informasjon.

CIA var i ferd med å ringe inn bin Ladens gjemmested i byen Abbottabad, men trengte konkrete bevis på at terroristlederen fortsatt var der. De ba derfor Afridi om å gjennomføre en vaksinekampanje, for på den måten å skaffe seg DNA-prøve fra innsiden av det innelukkede boligkomplekset der de trodde bin Laden oppholdt seg.

Akkurat hvor viktig Afridi var for å identifisere al-Qaida-lederen, er uklart, men legen ble arrestert kort tid etter aksjonen og drapet på Osama bin Laden.

Legen ble aldri funnet skyldig i å være knyttet konkret til aksjonen, men han ble dømt av en stammedomstol. Domstolen brukte en gammel og høyst uklar lov fra kolonitiden. Afridi ble dømt til 33 år i fengsel.

Sitter i isolasjon

Afridi sitter fortsatt i isolasjon i Sahiwal Jail i Punjab-provinsen.

– Han blir holdt i fengsel bare for å lære alle pakistanere en lekse. De skal skjønne at det ikke lønner seg å samarbeide med et vestlig etterretningsbyrå, sier Husain Haqqani, som var Pakistans ambassadør i Washington på tidspunktet da aksjonen mot Osama bin Laden skjedde.

– Istedenfor å være ryddig på hvorfor og hvordan bin Laden kunne oppholde seg i Pakistan, har myndighetene gjort Afridi til en syndebukk, sier han.

USA har protestert

Flere amerikanske administrasjoner har opp gjennom årene protestert mot at Afridi sitter fengslet, og det vært snakk om fangeutveksling for å få ham fri. Men ingen avtaler har blitt noe av.

-Det er helt klart – Afridi har betalt den høyeste prisen, sier Michael Kugelman, stedfortredende Sør-Asia-direktør ved Wilson Center i Washington.

– Han ble syndebukken, han ble offeret, understreker han.

I full isolasjon

10-års markeringen for bin Laden-aksjonen kommer bare noen uker etter at USAs president Joe Biden kunngjorde at USAs lange krig i Afghanistan nå skal avsluttes.

I en tale til nasjonen nevnte Biden drapet på bin Laden som et bevis på at amerikanske styrker for lenge siden hadde oppnådd sitt opprinnelige mål for å gå inn i Afghanistan.

Presidenten nevnte ikke Afridi.

– Tilbaketrekkingen fra Afghanistan vil også føre til at båndene til Pakstistan blir mindre viktige. Da blir også saken med Afridi et mindre hett tema enn det har vært, sier Kugelman.

Antiamerikanske følelser

Det er få i Pakistan som føler sympati med Afridi. Bin Laden-aksjonen økte sterkt de antiamerikanske følelsene.

– Når noen jobber for et utenlandsk etterretningsbyrå, regnes det som en av de mest utilgivelige forbrytelsene, sier Asad Durrani, tidligere sjef for Pakistans etterretningsbyrå.

Han mener at arrestasjonen av Afridi trolig reddet legen fra å bli lynsjet.

Vaksineskepsis

Men det er ikke bare Afridi som betaler en høy pris for aksjonen mot bin Laden.

Aksjonen har også fått konsekvenser for lokalbefolkningens helse og helsepersonellets sikkerhet.

Siden CIA brukte en vaksinekampanje som skalkeskjul, har lokalbefolkningen opparbeidet omfattende mistro til vaksinekampanjer.

Det er familier som konsekvent nekter å la barna sine bli vaksinert mot sykdommer, som for eksempel polio.

Opprørere har angrepet vaksineteam, og flere titalls helsepersonell er skutt og drept de siste årene.

Isolasjonens monotoni

For Afridi gjelder det å overleve fra dag til dag i isolasjonens monotoni. Han får ikke snakke med andre enn familien og advokaten sin. Han har fått en bok å lese – det er Koranen.

– Han har ikke lov til å bruke en mobil, lese en avis eller en vanlig bok, forteller broren Jamil Afridi.

Han bruker derfor tiden sin på å trave rundt i den åtte fot store cella si og gjengi Koranen.

– Kanskje han også tar noen pushups, legger broren til.

Personvernpolicy