Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
President Joe Biden har fastslått at tilbaketrekningen skulle starte 1. mai, og at den skal være ferdig 11. september.
Likevel har pakkingen startet i god tid. De militære har begynt å vurdere hvilket utstyr som skal bli med hjem, og hvilket som skal overlates til de afghanske regjeringsstyrkene.
Tilbaketrekningen er et resultat av en avtale mellom USA og Taliban, som har fått stadig større kontroll over landet de siste årene.
Natos medlemsland har også besluttet en tilbaketrekking. Men de har på sin side uttalt at tilbaketrekkingen skal starte innen 1. mai, og at prosessen vil være ferdig i løpet av noen måneder.
Mange afghanere frykter nå hvordan landets fremtid blir, og er redde for at Taliban vil bli større og ta kontroll over Afghanistan.
I henhold til avtalen, som ble inngått av tidligere president Donald Trump, skulle tilbaketrekningen vært fullført 1. mai, og forsinkelsen har skapt irritasjon hos Taliban, som sier at et løfte om ikke å angripe utenlandske styrker ikke gjelder lenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKrigen er trappet opp i landet siden avtalen ble undertegnet, og fredsforhandlingene mellom Taliban og regjeringen som var en del av avtalen, har gått i stå. Så sent som fredag ble minst 21 mennesker drept i et bombeattentat i Sør-Afghanistan.
Flere har advart om økte trusler fra afghanske opprørere mot vestlige styrker de neste månedene. Taliban har selv tidligere truet med å gjenoppta angrepene hvis soldatene ikke forlater landet innen 1. mai.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTaliban har tidligere sagt at de internasjonale styrkene er hovedgrunnene til krigen i landet. Når styrkene er trukket ut, vil konflikten opphøre, hevdet opprørsbevegelsen på sine nettsider.
USA og Nato har hatt styrker i Afghanistan siden høsten 2001 da de hjalp en allianse av krigsherrer til makten i Kabul. På det meste hadde USA og Nato 150.000 soldater i landet, men det har blitt trappet veldig ned de siste årene. USA har i dag rundt 2.500 soldater i landet, og de øvrige Nato-landene har rundt 7.000. Norge har rundt 95.
Den 20 år lange krigen i Afghanistan anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet, blant dem over 43.000 sivile. Krigen har også kostet over 3.500 utenlandske soldater livet, blant dem 2.355 amerikanske og ti norske.
