Suu Kyi får fortsatt ikke møte advokatene sine

Demonstranter med krav om at Aung San Suu Kyi skal løslates i Yangon tidligere i april. Lørdag har fredsprisvinneren sittet i husarrest i tre måneder. Foto: AP Photo / NTB
Demonstranter med krav om at Aung San Suu Kyi skal løslates i Yangon tidligere i april. Lørdag har fredsprisvinneren sittet i husarrest i tre måneder. Foto: AP Photo / NTB Foto: NTB

Myanmars avsatte politiske leder Aung San Suu Kyi har sittet tre måneder isolert i husarrest. Utenfor har kaos og vold preget samfunnet.

Fredsprisvinneren, som til sammen har sittet over 15 år i husarrest, ble pågrepet i militærkuppet 1. februar. Mens hun har sittet isolert har det vært voldsomme demonstrasjoner, og ifølge organisasjoner er rundt 750 drept.

75-åringen sitter så isolert at hun trolig ikke har fått med seg det, sier en av advokatene hennes.

Militærjuntaen kuppet makten like at Suu Kyis parti (NLD) gikk seirende ut av valget. Advokatene hennes opplyser at hun fortsatt holdes isolert i husarresten.

Hun får for eksempel ikke ha private møter med sine advokater, kun videomøter som overvåkes av sikkerhetstjenesten i begge ender.

– Vi har så langt ikke hatt muligheten til å møte og få instruksjoner fra vår klient. Når vi ikke får instruksjoner fra den anklagede, hvordan kan vi da forsvare henne, spør advokaten Khin Maung Zaw.

Siktet for seks lovbrudd

Suu Kyi er siktet for seks lovbrudd, blant dem oppvigleri, opplyser advokaten. Hun er også siktet etter Myanmars hemmelige lover.

– Vi er veldig bekymret for hennes juridiske rettigheter, sier han.

Min Min Soe, et annet medlem av forsvarergruppen, sier Suu Kyi trolig ikke får informasjon om uroen og de mange demonstrasjonene i landet.

– Jeg tror ikke hun får tilgang til nyheter og TV. Jeg tror ikke hun vet hvordan situasjonen er, sier Min Min Soe.

15 år i husarrest

Suu Kyi satt i husarrest også da hun fikk Nobels fredspris for sin kamp for demokrati i 1991, og først 21 år senere kunne hun komme til Oslo for å holde takketale.

Den internasjonale statusen hennes ble skadd etter at hun kom til makten da Myanmar ble delvis demokratisert. Rollen hennes i den militære volden mot rohingya-minoriteten i landet ble sterkt kritisert.

Flere mener kuppet i februar igjen har gjort at Suu Kyi til et demokratisk ikon, og hun er den samlende skikkelsen for opposisjonen som demonstrerer i Myanmar og krever henne løslatt.

Partiet hennes bygget tette bånd med hæren under demokratiårene, men forholdet surnet etter valget i november. NLD vant i et valgskred, men militæret påsto at det var valgfusk og grep makten noen måneder senere.

Holdes skjult – synes likevel

Siden kuppet har det vært store demonstrasjoner. Hundrevis er drep og mer enn 4.500 er pågrepet. Militærjuntaen hevder dødstallene er lavere enn menneskerettsgrupper hever og har stemplet demonstrantene som opprørere og terrorister.

Samtidig har de sørget for å holde Suu Kyi unna offentligheten. Likevel preger bilder og bannere av henne demonstrasjoner rundt om i landet.

– Mor Suu er gammel nå og vil ikke alltid være her, så vi må ta ansvar uten henne. Som hun tror på oss, tror vi også på henne igjen. Og vi vil fortsette denne kampen til vi vinner, sier en 33 år gammel aktivist.

Personvernpolicy