Brasil mener å ha funnet levende virus i Sputnik-vaksiner

Brasil har derfor innført importforbud, opplyser legemiddeltilsynet Anvisa.

Det russiske instituttet Gamaleja, som har utviklet vaksinen, avviser Anvisas uttalelser.

– Uttalelsene jeg har lest i pressen har ikke noe å gjøre med virkeligheten, sier Gamalejas nestleder Denis Logunov.

Anvisa opplyser at det i noen av prøvene fra vaksinen var levende forkjølelsesvirus som kunne kopiere seg selv.

– Produksjonsfeil og kvalitetskontroll

Uavhengige forskere støtter Anvisas undersøkelser. Riktig nok dreier det seg om et forkjølelsesvirus, noe som for folk flest ikke vil utgjøre noen fare, men for folk med nedsatt immunforsvar kan potensielle bivirkninger bli større, mener virolog Angela Rasmussen, som er tilknyttet Georgetown University Center for Global Health Science and Security i USA.

Det største problemet er den uheldige påvirkningen som dette kan få for tilliten til Sputnik V-vaksinen, som i en studie i tidsskriftet The Lancet fremstår som trygg og med en effektivitetsgrad på over 90 prosent, påpeker Rasmussen overfor AFP.

Hun mener det kan dreie seg om et kvalitetskontroll-relatert problem. Det gjør også kjemiker Derek Lowe som i et blogginnlegg i Science Magazine skriver at man må se nærmere på både produksjons- og kvalitetskontrollprosessen.

– Jeg kan godt forstå hvorfor brasilianske myndigheter er bekymret, skriver Lowe.

Han mener Gamalejas svar ikke er godt nok.

– Stå fram og oppfør dere som en ansvarlig legemiddelutvikler ved å håndtere saken direkte og åpent, og finn en løsning, skriver Lowe.

Adenovirus

Sputnik V er en vektorvaksine basert på adenovirus, det vil si et forkjølelsesvirus som normalt kan gi mild luftveisinfeksjon. Det er samme teknologi som er benyttet i vaksinene fra AstraZeneca og Janssen-vaksinen fra Johnson & Johnson.

Forskerne tømmer adenovirusene for sine opprinnelige egenskaper og setter inn deler av arvestoffet fra covid-19.

Det gjør at viruset ikke kan formere seg i kroppen, siden de er genetisk endret. og utstyrt slik at de frakter med seg corona-arvestoff som gir beskjed til menneskekroppens celler om å utvikle coronavirusets piggprotein.

Kroppen oppfatter da proteinet som fremmed og lager antistoffer som fungerer mot coronavirus dersom kroppen skulle bli utsatt for ekte coronavirus.

Undersøkelse: Blør mer neseblod etter AstraZeneca-vaksine

LES SAKEN

Adenoviruset i seg selv kan altså ikke formere seg og skape sykdom, men Anvisa opplyser å ha tatt tester fra partier med Sputnik V-vaksiner der det er funnet forkjølelsesvirus som kan replikere seg selv.

Funnet i dose nummer to

Sputnik V-vaksinen bruker to ulike adenovirus-vektorer – adenovirus type 26 (Ad26) i den første vaksinedosen, og adenovirus type 5 (Ad5) i den andre dosen. Brasilianske helsemyndigheter har kun undersøkt prøver fra den andre dosen. Anvisa har ikke gjort tester på vaksinens første dose.

Anvisa mener adenovirusets evne til å kopiere seg selv etter at det har blitt sprøytet inn i kroppen, kan ha skjedd som følge av et produksjonsproblem som omtales som «rekombinasjon», der modifiserte adenovirus har fått tilbake genene de trenger for å reprodusere seg selv mens de lå til dyrking inne i genetisk endrede menneskeceller i laboratoriet.

Det er uklart om det som Anvisa mener er et produksjonsproblem og som Rasmussen og Lowe også mener er et problem med kvalitetskontroll, kan føre til at adenovirus-vektoren som er i stand til å gjenskape seg selv, også kan kaste ut coronavirusets piggprotein-kode og dermed i praksis gjøre vaksinedosen ineffektiv som coronavaksine.

Det er ikke første gang at det meldes om problemer med Sputnik V-vaksinen. Tidligere denne måneden kom det bekymringer fra Slovakia om at sammensetning av importerte vaksiner fra Russland ikke tilsvarte prøvene som var brukt i kliniske studier.

Sp-topp åpner for russisk vaksine i Norge

LES SAKEN