Bidens hvetebrødsdager snart over

Bidens første måneder som president har vært som en virvelvind, med svært høy aktivitet for å innfri så mange valgløfter som mulig.

Når det gjelder koronapandemien kan Biden krysse av for nesten alle sine valgløfter, ikke minst at han nådde det symbolsk viktige målet om å vaksinere 200 millioner amerikanere på 100 dager.

I økonomiske spørsmål går det heller ikke så verst: Han har også fått vedtatt en gigantisk krisepakke i Kongressen og sikret amerikanerne en kontantutbetaling på 2.000 dollar.

Også på klimaløftene har han levert, blant annet ved å sørge for at USA igjen blir en del av Parisavtalen, og ved å omgjøre en rekke av Donald Trumps miljøvedtak.

Men noen saker har vist seg vanskeligere å løse enn Biden kanskje forestilte seg. Det gjelder ikke minst løftet om en mer human innvandringspolitikk, et løfte som har gitt titusener av latinamerikanske migranter nytt håp, men som også har skapt kaotiske forhold ved grensen til Mexico.

For høye ambisjoner?

Antall migrantbarn, mange av dem enslige, har økt dramatisk, mottakssentrene er overfylte, og myndighetene har lett febrilsk for å sikre midlertidig innkvartering for de mange familiene som har strømmet over grensen.

Samtidig er ikke USA i nærheten av å ta imot de 125.000 flyktningene som Biden tidligere har ment at landet kan ta imot. Trumps tak var på 15.000, og trolig vil antallet i år ende langt nærmere Trumps mål enn Bidens ambisjon.

Biden har også måttet hanskes med flere masseskytinger, og problemene knyttet til rasisme og diskriminering er langt fra løst.

Selv om eks-politimannen Derek Chauvin i forrige uke ble kjent skyldig i forsettlig drap på George Floyd, dukker det stadig opp situasjoner der afroamerikanere ender opp med å bli skutt og drept av politiet. Det gjør at jubelen over kjennelsen i Floyd-saken kom med en bitter bismak for mange av USAs afroamerikanere.

Helomvending

Internasjonalt har den nye administrasjonen så å si gjort helomvending, slik Biden også lovet under valgkampen. Det har blant annet resultert i forrige ukes klimatoppmøte, en ny dato for når Natos styrker skal være ute av Afghanistan og nye indirekte forhandlinger med Iran om atomavtalen, som ikke har fungert siden USA trakk seg ut for tre år siden.

Biden har også avsluttet USAs engasjement i krigen i Jemen, der amerikanerne helt siden Obama-administrasjonen hadde støttet den saudiledede koalisjonen.

Men presidenten har også valgt en konfronterende retorikk mot Russland og Kina og gjort det klart at USA vil føre en global kamp for å fremme demokratiske verdier og menneskerettigheter.

Og han har lagt seg ut med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ved å anerkjenne massedrapene på armenere under Det osmanske riket som folkemord.

Splittelsen består

Markeringen av Bidens første 100 dager ved makten skjer torsdag. Kvelden før skal han holde sin første tale til Kongressen som president. Sikkerhetstiltakene kommer til å være eksepsjonelt strenge etter angrepet på Kongressen, samtidig som det råder smittevernrestriksjoner som følge av koronapandemien. Biden ventes å vie en stor del av talen til den vellykkede innsatsen mot koronaviruset.

Han kan også glede seg over ganske gode meningsmålinger.

Både CBS, NBC og ABC/Washington Post har spurt velgerne om hva de synes, og målingene viser at et flertall av de spurte – 52 til 58 prosent – er godt fornøyd med Bidens innsats så langt. Men målingene viser også en sterk splittelse mellom partiene. Mens ni av ti demokrater sier de er fornøyd, gjelder dette kun én av ti republikanere.

Dermed har Biden ikke greid å minske kløften mellom velgerne fra de to partiene, slik han gang på gang har sagt at han ønsker å gjøre.

Vaksineskepsis

Aller best skår får Biden når det gjelder håndteringen av koronapandemien. Her sier 64–69 prosent at de er fornøyd, et tall som inkluderer mange republikanere.

Men samtidig har skepsisen til vaksinering økt. Målingen fra CBS viser at kun 19 prosent av republikanerne sier de kanskje vil ta vaksinen, mens 30 prosent sier at de ikke kommer til å ta den.

I tillegg får Biden svært lav skår når det gjelder håndteringen av krisen på grensen til Mexico. Her er det kun 33–37 prosent av de spurte som er fornøyd med Bidens innsats.

Selv om Biden generelt scorer høyere enn hva Donald Trump gjorde etter 100 dager i Det hvite hus, er velgerne mindre fornøyd enn med Barack Obama. I Obamas første halvår i Det hvite hus sa i snitt 60 prosent av de spurte at de var fornøyd med innsatsen hans. Trump hadde til sammenligning en score på 41,4 prosent.

Tilbakestilling

Enkelte valgløfter tok det bare timer og dager for Biden å innfri, deriblant omgjøringen av Trumps beslutning om at transpersoner ikke skulle få tjene i det amerikanske forsvaret.

Andre løfter har han skrotet, som opprettelsen av en nasjonal granskningskommisjon som skulle gjennomgå politivesenet. Årsaken er at både rettighetsgrupper og politiets fagforeninger mente det ville være kontraproduktivt.

Blant sakene som det fortsatt jobbes med, er en enorm infrastrukturpakke som skal skape nye jobber og øke selskapsskatten til 28 prosent fra Trumps 21 prosent. Administrasjonen hans har også mer enn nok å gjøre med å tilbakestille de 100 helse- og miljøvernreguleringene som Trump fikk opphevet.