Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det globale ACT-A-partnerskapet, som ledes av Norge og Sør-Afrika og skal fremme utvikling, produksjon og rettferdig tilgang til vaksiner, medisiner og testutstyr for å håndtere coronapandemien, fylte ett år fredag.
Som mange andre bursdagsbarn ønsker de seg penger. Mye penger. I en rapport som ble sluppet på ettårsdagen kommer det fram at partnerskapet trenger 33,2 milliarder dollar i år. Så langt har de fått inn 11 milliarder, og forpliktelser om ytterligere 2,9.
Det gjenstår altså 19 milliarder dollar, et beløp som tilsvarer 158,5 milliarder kroner. Norge har så langt stått for 3,6 prosent av pengene som er samlet inn.
– På ettårsdagen til lanseringen av ACT-A står verdens ledere overfor et valg: De kan investere i å redde liv ved å behandle det som skaper pandemien overalt nå, eller fortsette å bruke tusenvis av milliarder på å behandle konsekvensene uten å ha en ende i sikte, heter det i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTil tross for at summen høres stor ut, understreker partnerskapet at det bare utgjør mindre enn én prosent av hva landene bruker på økonomiske tiltakspakker for å håndtere pandemien.
Hvis de ti rikeste landene i verden alene bidrar med milliardene som mangler, vil det gi en økonomisk vinst på 466 milliarder dollar de neste fem årene, viser WHOs beregninger.
Vaksinesamarbeidet Covax, som jobber for å sikre vaksiner til verdens fattige, er partnerskapets vaksinegren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtviklingsminister Dag Erik Ulstein (KrF) brukte ettårsdagen til å advare mot at pandemien ikke vil gå over før også den fattige delen av verden er vaksinert.
– Det går for sakte med å fordele vaksinene rettferdig. Faren ved at verdens land ikke investerer nok i å bekjempe pandemien globalt nå, er at vi får nye mutasjoner som kan true effektiviteten av vaksinene mot covid-19. Dermed kan vi bli tvunget til å stenge ned på ny, sa Ullstein (KrF) i en skriftlig kommentar til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenWHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus er inne på det samme i sitt forord i rapporten. Der viser han til HIV-epidemien, der det tok tiår før den fattige verden fikk tilgang til medisiner, og til svineinfluensaen (H1N1), som var en pandemi i 2009 som gikk over før den fattige verden fikk tilgang til vaksiner.
– ACT-A er opprettet for å sørge for at det samme ikke skal skje igjen, skriver WHO-sjefen.
Han viser til at partnerskapet har bidratt til rask utvikling av vaksiner.
– Det som haster nå er at vi raskt får utvidet tilgangen til alle verktøyene som kreves for å hindre smitte og redde liv, skriver Tedros.
Han påpeker at 900 millioner vaksinedoser er blitt satt globalt, men over 81 prosent har gått til de rikeste landene, mens lavinntektsland bare har fått 0,3 prosent av dosene. I disse landene bor 9 prosent av verdens befolkning.
Artikkelen fortsetter under annonsenVerdens fattigste land har også langt dårligere tilgang på testutstyr og tester bare 5 prosent av det de rike landene gjør.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vaksiner er bare en del av bildet. Uten rimelig diagnostisering, kan vi ikke forstå pandemien, gi retningslinjer til vaksinekampanjene og isolere pasienter, skriver Tedros.
Covax har så langt sendt ut 40,5 millioner vaksinedoser, som er fordelt på 118 territorier. Målet er å sende ut over 2 milliarder doser i år, hvorav 1,3 milliarder skal gå til de 92 fattigste områdene.
ACT arbeider også med å støtte utvikling av legemidler for å behandle coronasykdom og har så langt støttet 15 kliniske forsøk som ser på 21 legemidler.
Deksametason er så langt det eneste legemiddelet som er blitt godkjent av WHO.
– Til tross for en stor innsats på forskningssiden, har vi ikke et eneste legemiddel som kan drepe viruset, sier Philippe Duneton, direktør for Unitaid, som leder behandlingsdelen av ACT.
