Ingen nye klimamål fra tre av verdens fire største utslippsland – men håpet lever for Guterres

President Joe Biden innledet klimatoppmøtet han er vertskap for, med å bekrefte at USA forplikter seg til en halvering av klimagassutslippene innen 2030, sammenlignet med 2005-nivået.

– Prisen for å ikke handle bare stiger. USA venter ikke, sa Biden.

– Vi må bli bedre. Vi må ta grep – alle sammen, la han til.

Japan følger like etter amerikanerne og vil kutte 46 prosent fra 2013-nivå innen 2030, mens Canada vil ned 40–45 prosent fra 2005-nivået.

– Vi må handle nå. Det finnes ingen vaksine mot en forurenset planet, sa Trudeau til klimatoppmøtet, der rundt 40 stats- og regjeringssjefer var invitert.

EU forpliktet seg igjen til mål om kutt på 55 prosent innen 2030 denne uken, mens Storbritannia forpliktet seg til et spektakulært mål om et utslippskutt på 78 prosent fra 1990-nivået innen 2035.

Ingen nye mål

Men Kina, India og Russland – landene som slipper ut henholdsvis mest, tredje mest og fjerde mest – la ikke fram nye mål da klimatoppmøtet åpnet torsdag.

Kinas president Xi Jinping gjentok Kinas forpliktelse til Parisavtalen og tidligere satte mål om karbonnøytralitet i 2060, med en forespeilet utslippstopp innen 2030.

– Kina har forpliktet seg til en overgang fra topp til karbonnøytralitet i løpet av en mye kortere tidsperiode enn hva det ville ha tatt mange rike land, og det krever en ekstraordinær innsats, sa Xi. Han la til at Kina vil føre «streng kontroll» med kullkraftverk.

Men klimaaktivister har slått alarm om et fravær av kortsiktige mål for å gjøre landet mindre avhengig av kull. Energikilden er den med høyest utslipp, men også politisk et ømtålig tema fordi det er mange arbeidsplasser i kullgruvene.

Russlands president Vladimir Putin tok til orde for mer samarbeid i kampen mot klimaendringene, uten å tallfeste nye mål. Indias statsminister Narendra Modi lanserte heller ingen nye mål, men forpliktet seg til et «partnerskap» med Biden for å fremme grønne investeringer.

(Saken fortsetter under bildet)

FNs generalsekretær António Guterres omtaler klimatoppmøtet som et mulig vendepunkt. Foto: Michael Sohn / AP

Guterres: Et vendepunkt

Blant overraskelsene var at Brasils president Jair Bolsonaro. Han har tidligere uttrykt skepsis om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte og var en av Donald Trumps få internasjonale allierte på klimafeltet. Nå lovte han at landet skal være klimanøytralt innen 2050.

Samtidig sa han at det skal bli stans på den ulovlige avskogingen i landet, der store deler av Amazonas ligger, innen 2030. Kunngjøringen er blitt møtt med noe skepsis, gitt Bolsonaros bånd til industrien.

Ifølge Bidens klimautsending John Kerry innebærer de nye løftene at mer enn halvparten av verdensøkonomien har forpliktet seg til tiltak for å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 1,5 grader over førindustrielt nivå, altså innenfor rammene i Parisavtalen.

FN anslo så sent som i desember at verden styrte mot oppvarming på 3 grader, om ikke kursen ble endret.

Generalsekretær António Guterres ba den gang verdenslederne om å erklære global klimakrise. I sin åpningstale torsdag advarte han igjen om at kloden befinner seg på kanten av stupet og bedyret at «neste steg må gå i riktig retning».

– Dagens toppmøte viser at vinden har snudd retning av handling, men det er fortsatt en lang vei igjen, sa Guterres i en uttalelse etter møtet.