Forsvarssjefen forberedt på at Taliban vil angripe et Nato på vei ut av Afghanistan

Onsdag vedtok Nato-landene at tilbaketrekkingen fra Afghanistan skal starte innen 1. mai, og USA ønsker at den skal være fullført innen 11. september, da det er 20 år siden terrorangrepene som førte til invasjonen.

– Det er et historisk vedtak, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NTB.

Norge har for tiden rundt 95 forsvarspersonell i Afghanistan. Disse er i hovedsak fordelt på et sanitetsoppdrag der Norge er med på å drive et viktig feltsykehus i Kabul, og spesialstyrker som er mentorer for antiterrorpolitiet i Kabul.

Disse styrkene blir blant de siste Nato-styrkene som forlater Afghanistan. Nøyaktig når det skjer, er ennå ikke klart. Sikkerhetssituasjonen deres er også usikker.

Flyktninger fra Xinjiang bryter stillheten: – Systemet er designet for å knekke deg

LES SAKEN

Forberedt på nye angrep

Etter en avtale med Taliban skulle nemlig de internasjonale styrkene forlate Afghanistan innen 1. mai. Taliban har forholdt seg til avtalen og ikke angrepet utenlandske styrker siden den ble inngått, sier Kristoffersen. Hva som skjer fra 1. mai til Nato er ute av Afghanistan, er derimot uklart.

– Uttrekningen vil ta lenger tid enn det, og amerikanerne har sagt at det vil skje innen 11. september. Vi er forberedt på at Taliban gjenopptar angrepene mot vestlige styrker, som de har sagt at er et alternativ. Planene for uttrekning tar høyde for at vi får en trussel fra Taliban, og sikkerheten til folka våre er det viktigste i det planverket, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen sier det er naturlige årsaker til at de norske styrkene er blant de siste som vil forlate Afghanistan. Feltsykehuset er viktig å opprettholde så lenge Nato har styrker der, og spesialstyrkenes mentorrolle for afghanske politistyrker er viktig for stabiliteten.

– Det mentoroppdraget, får dere avsluttet det tilfredsstillende?

– Vi har holdt på med opplæringen av dem siden 2007, og det vi kaller nå er et mentoroppdrag, det betyr at vi følger dem på operasjonene, men stort sett løser de operasjonene selv. Vi blir aldri ferdig med å trene og øve, og det blir heller ikke den afghanske politienheten, men våre folk har gitt dem god trening, sier Kristoffersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det var en historisk dag da Nato vedtok å trekke seg ut av Afghanistan, men at det er fare for nye angrep fra Taliban. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Forsvarssjefen påpeker at selv om det var en politisk avgjørelse å trekke seg ut, er det blitt gitt militærfaglige råd om hvordan det kan gjøres på en tryggest mulig måte.

– Det er lagt en ganske detaljert plan for hvordan vi skal trekke ut styrkene på en forsvarlig måte og få med materiellet vi skal, sier Kristoffersen.

Ekspert om Afghanistan-exiten: – Joe Biden gir fra seg sitt siste forhandlingskort

LES SAKEN

Fikk snike i vaksinekøen

Uttrekningen blir en stor logistisk oppgave. En innsatsstyrke sendes fra Norge for å bidra til å klargjøre materiellet og så frakte det hjem til Norge. Coronasituasjonen gjør den oppgaven ekstra krevende.

Men de norske styrkene som er i Afghanistan er allerede vaksinert, sier Kristoffersen. De fikk «snike» i vaksinekøen.

Hvordan Nato trekker seg ut, kan blant annet bli gjenstand for forhandlinger med Taliban, bekreftet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB onsdag.

– Taliban har oppnådd betydelig politisk anerkjennelse, så de har en posisjon som det er lenge siden de har hatt. Så det kloke fra Taliban sin side er at de skal gå inn i forhandlinger, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen ser ikke betenkeligheter ved at det som har vært Natos motpart på slagmarken, nå sitter ved forhandlingsbordet.

– At en konflikt avsluttes med forhandling er noe vi som militære historisk er vant til. Rent personlig er jeg veldig glad for at Taliban er villig til å gå i forhandlinger, sier Kristoffersen.

Preget en hel forsvarsgenerasjon

Forsvarssjefen sier Afghanistan-oppdraget har preget en hel generasjon i det norske Forsvaret.

– Det frigjøres ressurser når oppdraget nå er over, men ikke voldsomme ressurser. Vi har mange erfaringer vi skal ta med oss videre både i forsvaret av Norge og framtidige operasjoner utenlands, sier Kristoffersen.

Han trekker fram at norske soldater har vist at de kan løse vanskelige situasjoner der det til tider har vært vanskelig å skille mellom sivilbefolkning og fiende, at Nato har vist samhold gjennom hele perioden, og at det norske Forsvaret er blitt flinkere til å samarbeide med andre aktører.

– Så vi har fått med oss erfaringer som kommer til å prege mange av oss som er i Forsvaret, hele karrieren, sier forsvarssjefen.