Iran sier problemer på atomanlegg skyldes sabotasje

President Hassan Rouhani lytter til lederen av det iranske atomenergibyrået Ali Akbar Salehi under et besøk for å se på nytt utstyr som skal gjøre landets atomprogram mer effektivt. Foto: Irans presidentkontor via AP / NTB Foto: AP

Problemene som har oppstått ved det iranske atomanlegget Natanz, var sabotasje, sier sjefen for Irans sivile atomprogram. Han kaller det «atomkraft-terrorisme»

Ali Akbar Salehi har derimot ikke utpekt noen han mener står bak sabotasjen. Han kom med uttalelsen i en rapport publisert på iransk statlig TV søndag.

Det ble tidligere på søndagen meldt om et «uhell» ved atomanlegget Natanz.

Hendelsene er under etterforskning, og det skal ikke ha ført til personskader, ødeleggelser eller forurensede utslipp, ifølge iranske myndigheter. Problemene skjedde i anleggets elektrisitetsnettverk, men eller er det ikke kommet detaljer om hva uhellet gikk ut på.

Anriker uran

Natanz-anlegget brukes til å anrike uran, og lørdag opplyste president Hassan Rouhani at Iran starter opp flere avanserte sentrifuger for å anrike mer uran ved anlegget.

Dette er nok et brudd på bestemmelsene i den internasjonale atomavtalen i kjølvannet av at USA trakk seg fra avtalen i 2018 og innførte harde sanksjoner mot landet.

Sanksjonene har rammet iransk økonomi svært hardt og satt en effektiv stopper for landets viktige oljeeksport, samtidig som vestlige selskaper har forlatt landet.

Mener det var sabotasje

I juli i fjor førte en mystisk eksplosjon til skader på atomanleggets avanserte sentrifugeanlegg. Iran sa senere at eksplosjonen skyldtes sabotasje eller terrorisme, men de har ikke offentliggjort hvem de mener står bak eller detaljer om hva som forårsaket eksplosjonen.

Det nye utstyret på Natanz-anlegget som ble innviet lørdag, innebærer at Iran kan anrike uran raskere, i større mengder og til nivåer som bryter med atomavtalen.

Nye forhandlinger

Tirsdag ble det innledet nye forhandlinger i Wien i et forsøk på å få USA til igjen å slutte seg til avtalen.

Russland, Kina, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og EU har de siste tre årene forsøkt å holde liv i avtalen. Men de har ikke kunnet hindre effektene av USAs sanksjoner og heller ikke at Iran har begynt en opptrapping av sitt atomprogram, som landet insisterer på har kun fredelige og sivile formål.

Da atomavtalen ble inngått i 2015, gikk Iran med på strenge restriksjoner og omfattende inspeksjoner i bytte mot at FN-sanksjonene mot landet ble opphevet.

For å lage atombomber trengs en anrikingsgrad på minst 85 prosent. Iran har iverksatt anriking til en grad på 20 prosent, mens avtalen setter en maksgrense på 3,67 prosent, som er nok til at uranet kan brukes i atomkraftverk.

Personvernpolicy