Aktor: Derek Chauvin svek sin ed som politi

Advokaten til George Floyds familie, Ben Crump, utenfor rettsbygningen. Foto: Jim Mone / AP / NTB
Advokaten til George Floyds familie, Ben Crump, utenfor rettsbygningen. Foto: Jim Mone / AP / NTB Foto: NTB

Den sjokkerende videoen av at George Floyd ble kvalt under kneet til politimannen Derek Chauvin, sto sentralt under åpningen av rettssaken mot Chauvin mandag.

– Derek Chauvin svek sin politied, sa aktor Jerry Blackwell i åpningsinnlegget sitt i saken mot den hvite politimannen som er tiltalt for drap på svarte George Floyd.

Rettssaken mot Chauvin startet mandag med at dommeren ga sine instrukser til juryen på 14 – åtte hvite og seks svarte og av blandet bakgrunn, som skal dømme eller frikjenne Chauvin.

Blackwell ba juryen merke seg tallet 9 minutter og 29 sekunder, tiden Chauvin holdt kneet sitt på halsen til Floyd. Han sa at Chauvin ikke sluttet og at han klemte livet ut av Floyd, selv om Floyd hadde håndjern på og 27 ganger fikk fram at han ikke fikk puste.

Deretter benyttet han anledningen helt i starten av rettssaken til å vise den oppskakende videoen av hendelsen som ble tatt opp av et vitne, og som utløste raseri mot politivold over hele USA.

Hev etter pusten

Juryen kunne høre Floyd stønne og hive etter pusten mens han lå presset mot fortauet, og mens forbipasserende tryglet og ropte til Chauvin om å stoppe.

Blackwell viste til at en kvinne i brannvesenet forsøkte å få ham til å slippe opp, men hun måtte gi seg da Chauvin rettet en tåregassboks mot henne.

Blackwell understreket at det ikke er politiet i hele USA som står for retten, kun Derek Chauvin. Chauvin, som hadde vært 19 år i Minneapolis-politiet, fikk sparken etter drapet på Floyd.

– Se bort fra politikken

Chauvins forsvarer ba i sin åpningstale juryen se bort fra politikken rundt drapet.

– Det dreier seg ikke om å fremme noen politisk eller sosial sak i denne rettssalen, sa forsvarer Eric Nelson og avviste anklagen om at Chauvin drepte Floyd.

Floyds død under kneet til den hvite politimannen utløste protester og demonstrasjoner over hele USA som satte søkelyset på rasespørsmålet og politiets behandling av svarte.

Faktor i valgkampen

Black Lives Matter-demonstrasjonene ble en viktig faktor i valgkampen som en dyster påminnelse for mange om det evige og uløste rasespørsmålet i USA.

Tilhengerne av president Donald Trump derimot forsvarte politiet og beskyldte demonstrantene for plyndring og hærverk.

Nelson påpekte også at Floyd var ruset, og at han motsatte seg politiets forsøk på å pågripe ham og få ham inn i en politibil.

– Dere vil se at Derek Chauvin gjorde nøyaktig det han var opplært til å gjøre, sa han henvendt til juryen og avviste også at Chauvin var skyld i at Floyd døde av hjertesvikt og knusingsskader i nakken.

Falsk 20-dollarseddel

Floyd ble arrestert etter at han ble anklaget for å ha forsøkt å betale med en falsk 20-dollarseddel.

Første vitne var Jena Scurry i Minneapolis-politiet som fortalte at hun så pågripelsen mens den skjedde på et overvåkingskamera, og ble så fortørnet at hun ringte vakthavende politimann.

På opptaket av telefonsamtalen sa hun at hun normalt ikke ville ringt vakthavende, fordi det var utenfor hennes ansvar, men at «instinktet fortalte henne at noe er galt».

Knelte

Før saken startet, knelte slektninger av Floyd og familiens advokater, samt menneskerettighetsaktivisten Al Sharpton, i protest i like mange minutter som Chauvin holdt kneet mot halsen til Floyd.

– I dag innledes en viktig rettssak som avgjør hvor langt USA er kommet i sin streben etter likhet og rettferdighet for alle, sa Floyd-familiens advokat Ben Crump før rettssaken.

– Hele verden følger med, fastslo han.

Blant dem som følger nøye med, er president Joe Biden.

– Han følger nøye med, slik amerikanere over hele landet gjør, sa hans talskvinne Jen Psaki og la til at Biden hadde kalt drapet på Floyd en hendelse som virkelig åpner sår i USA.

Blir Chauvin funnet skyldig, risikerer han opp til 40 års fengselsstraff. Han står tiltalt for å ha drept Floyd, som døde da han ble pågrepet i Minneapolis i mai fjor.

Personvernpolicy