Palestinerne i Øst-Jerusalem får ikke stemme

Palestinere protesterer mot at Israel river palestinske hjem i Øst-Jerusalem. Palestinere i den østlige delen av byen får ikke stemme ved valget tirsdag, bortsett fra de få som har tatt israelsk statsborgerskap. Foto: Mahmoud Illean / AP / NTB
Palestinere protesterer mot at Israel river palestinske hjem i Øst-Jerusalem. Palestinere i den østlige delen av byen får ikke stemme ved valget tirsdag, bortsett fra de få som har tatt israelsk statsborgerskap. Foto: Mahmoud Illean / AP / NTB Foto: NTB

Selv om de betaler skatt til Israel, har ikke palestinerne i Øst-Jerusalem stemmerett ved valget tirsdag fordi de ikke har israelsk statsborgerskap.

Israel, som ser på Jerusalem som sin udelelige hovedstad, betrakter byens rundt 300.000 palestinere bare som beboere med oppholdstillatelse. De har sosiale rettigheter, rett til helsetjenester og beboerbevis, men ikke pass.

De kan kun stemme for medlemmer av byrådet, men ikke i nasjonalvalget, om de da ikke bryter et tabu og søker israelsk statsborgerskap. Men om de gjør det, mister de retten til å stemme ved palestinske valg.

Med israelsk valg tirsdag og det første palestinske valget på 15 år senere i år, er søkelyset igjen på den komplekse situasjonen til Øst-Jerusalems palestinere.

Vanskelig status

Jerusalems status er et av de vanskeligste temaene i den israelsk-palestinske konflikten, en status som det internasjonale samfunnet krever skal løses ved forhandlinger.

Etter at Israel erobret og deretter annekterte den østlige delen av byen, der palestinerne bor, ser Israel på hele byen som sin «udelelige og evige» hovedstad, mens palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som hovedstad i en framtidig palestinsk stat.

I de siste årene har flere tusen palestinere uansett valgt å ta israelsk statsborgerskap i håp om å få et bedre liv. Trenden økte etter at tidligere president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad.

Tar israelsk statsborgerskap

Året etter, i 2018, søkte 1.064 palestinere om israelsk statsborgerskap, og i 2020 vokste tallet til 1.633, ifølge israelske myndigheter.

Læreren Nour Dwayyat, som ble israelsk statsborger for fem år siden, sier hun har stemt i de tre siste valgene og har tenkt å stemme igjen tirsdag.

– Jeg bor i dette landet. Jeg er en del av det. Det er min rett å stemme, sier 34-åringen og legger til at hun stemmer for kandidater som vil den arabiske befolkningen vel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu håper å bli gjenvalgt igjen etter en vellykket vaksineringskampanje mot koronaviruset og etablering av diplomatiske forbindelser med flere arabiske land.

– Jeg stemmer på den arabiske listen. Netanyahu er interessert i bånd til andre arabiske land, men bryr seg ikke om fred med palestinerne, selv om de er den opprinnelige befolkningen i området og bor her, sier advokaten Amer Nasser som insisterer på at han er hundre prosent palestiner selv om han ble israelsk statsborger for noen år siden.

Tre arabiske partier utgjør den arabiske listen, som de fleste av de israelske araberne stemmer på. De utgjør rundt 20 prosent av Israels befolkning.

Lite endret i dagliglivet

Dwayyat sier at et israelsk pass gjør at hun står fritt til å reise rundt i verden siden israelere ikke trenger visum i mange land, mens palestinere møtes av en vegg av restriksjoner.

Men i dagliglivet har lite endret seg, sier hun og legger til at for israelerne er arabere alltid arabere.

Hun savner ikke å få stemme i palestinske valg, siden «det ikke bringer noe godt med seg».

Det ventes at palestinerne avholder valg til nasjonalforsamling i mai og president i juli. De ønsker at også folk i Øst-Jerusalem skal få delta i valget, men analytikeren Moein Odeh tror ikke det blir noe av siden den palestinske selvstyremyndigheten ikke får lov av Israel å operere i den østlige delen av byen.

Personvernpolicy