Ny studie: Helt tilfeldig at coronapandemien ble noe av

Bildet viser en celle omringet av coronaviruset.
Bildet viser en celle omringet av coronaviruset. Foto: National Institutes of Health/AFP/NTB

– Det var bare uflaks at viruset fikk muligheten til å spre seg, sier forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under arbeid med en tidslinje for å finne ut av når og hvordan Covid-19-viruset spredde seg i Kina, har forskere kommet fram til at det første smittetilfellet oppsto i oktober 2019. Modellene deres viser også at coronaviruset nesten ikke klarte å bli et pandemisk virus.

Det var bare uflaks og de store folkemengdene på Huanan-markedet, hvor det ser ut som at pandemien startet, som ga viruset det lille det trengte for å eksplodere , skriver forskere i rapporten.

– Det var den perfekte storm. Nå vet vi at viruset trengte en «lucky break» eller to for å faktisk greie å etablere seg, sier Michael Worobey, en av professorene som har jobbet med studien, til CNN.

Worobey mener det er små tilfeldigheter som er ansvarlig for at vi kjenner til coronaviruset.

– Hvis ting bare hadde vært litt annerledes den dagen. Hvis den første smittede personen, som dro med seg viruset til Huanan-markedet, hadde bestemt seg for å ikke dra den dagen, eller var for syk til å dra, er det ikke sikkert dette hadde skjedd. Vi hadde kanskje aldri visst om det, sier han.

Dette trenger viruset for å etablere seg

Forskerne har brukt molekylær datering, og sett på raten av pågående mutasjoner, for å kalkulere hvor lenge det er siden viruset oppsto. De har også undersøkt når og hvordan viruset kan ha spredd seg, og hvordan det faktisk spredde seg.

Rapporten sier ingenting om hvilket dyr som var kilden til coronaviruset, men at virus sprer seg fra dyr til mennesker er derimot ikke noe nytt. Svineinfluensa og fugleinfluensa er et par eksempler.

For at disse type virus skal greie å etablere seg, trenger man ifølge Worobey en smittet person i kontakt med andre mennesker, som for eksempel et befolket marked i Kina.

– Hvis viruset ikke er heldig nok til å finne omstendigheter som dette, kan til og med et godt tilpasset virus slutte å eksistere.

– Det gir litt perspektiv. At mennesker bærer virus fra dyr skjer nok mye oftere enn vi innser. De bare greier ikke å overleve, og vi hører aldri noe om dem, sier Worobey.

Og nettopp det kunne også skjedd med Covid-19.

Skeptisk til tidlig europeisk smitte

– Studien gikk ut på å finne ut av hvor lenge SARS-CoV-2 sirkulerte i Kina før det ble oppdaget, sier San Diego School of Medicines professor, Joel Wertheim.

Forskernes bevis indikerer at viruset ikke kan ha begynt å sirkulere før i midten av oktober. Flere europeiske land, blant annet Italia, skal ha rapportert om tilfeller av coronasmitte før oktober. Ifølge Worobey indikerer deres studie at det kun ble smittet rundt tolv personer i Kina mellom oktober og desember.

– Derfor er det vanskelig for meg å forsone meg med at Europa og USA skal ha opplevd smitte på samme tidspunkt, når smittetallene i Kina var så lave, sier Wertheim, som er svært skeptisk til at det skal ha vært noe smitte utenfor Kina på dette tidspunktet.