Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Haaland ble godkjent med 51 stemmer for og 40 imot i Senatet og får dermed lede det mektige departementet med ansvar for føderale landområder, nasjonalparker og urbefolkningen.
Hun ble for drøyt to år siden valgt inn i Kongressen for New Mexico.
– Haalands godkjennelse er et gigantisk steg framover mot en regjering som representerer hele det rike mangfoldet dette landet har, sa Chuck Schumer, som leder Demokratene i Senatet.
Han la til at urbefolkningen altfor lenge har blitt oversett i utnevnelser til høytstående offentlige posisjoner så vel som andre steder. Mange i urbefolkningen håper at 60 år gamle Haaland vil fremme deres stemme, samt beskytte miljøet og deres rettigheter.
Bidens valg av Deb Haaland bryter med en rekke på to tiår der tjenestepersoner som ikke kommer fra urbefolkningen, stort sett menn, har ledet departementet. Administrasjonen har ofte arbeidet for å ta fra urbefolkningen landområder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLeder Fawn Sharp i National Congress of American Indians, USAs eldste og største organisasjon for urbefolkningen, sier at det er «på høy tid» at en urbefolkningen fra blir innenriksminister.
Jonathan Nez, som er president i Navajo Nation, USAs største indianerreservat, omtaler godkjennelsen som en «makeløs og monumental dag» for alle amerikanske urfolk.
– Det kan ikke uttrykkes med ord hvor ekstatiske og stolte vi er over å se en av våre egne bil godkjent til en så høytstående posisjon, sier han.
Men ikke alle feirer.
Republikanere i Senatet har kritisert Haalands standpunkter i saker om olje- og energipolitikk for å være «radikale» og ekstreme, med henvisning til hennes motstand mot oljerørledningen Keystone XL og støtten til Green New Deal, en omfattende plan som skal kutte USAs avhengighet av fossilt brensel og redusere CO2-utslippene kraftig.
Til sammen fikk Haaland støtte fra fire republikanske senatorer.
