AstraZeneca får refs for vaksineuttalelse

– AstraZeneca har ikke grunnlag for å hevde at disse tilfellene ikke har noe med vaksinen å gjøre, sier Madsen til NTB.

Han sier han er overrasket over hvor bastant AstraZeneca har uttalt seg om tilfellene av blodpropp hos personer som har fått selskapets koronavaksine.

– Vi vet ikke om de har noe med vaksinen å gjøre. Men vi har heller ikke grunnlag for å si at de ikke har noe med vaksinen å gjøre, sier Madsen.

Han stempler selskapets uttalelser i saken som «uheldige».

AstraZeneca: Ingen økt forekomst

Christina Malmberg Hägerstrand, pressesjef i AstraZeneca, skriver i en epost til NTB at selskapet ikke kjenner seg igjen i kritikken.

– Pasientsikkerhet har høyeste prioritet hos oss, og en grundig gjennomgang av alle tilgjengelige sikkerhetsdata, inkludert disse hendelsene, pågår. Vi er forpliktet til å dele den informasjonen vi får fram, uten forsinkelse, skriver Hägerstrand.

Ifølge AstraZeneca viser en analyse av selskapets sikkerhetsdata at det ikke er tegn til økt risiko for blodpropp hos vaksinerte. Denne analysen bygger på opplysninger om meldte tilfeller etter at det er satt mer enn 17 millioner vaksinedoser.

– Faktisk er de rapporterte tallene for disse typer hendelser ikke større enn antallet som ville ha skjedd naturlig i den uvaksinerte befolkningen, sa Hägerstrand lørdag.

Søndag sendte selskapet på ny ut en pressemelding der de igjen understreker at det ikke finnes noe som tyder på at deres vaksine kan gi økt risiko for blodpropp.

Ser på enkelttilfellene

Madsen mener for sin del at det ikke er nok å se på statistikken alene.

Hvis du ser på de store tallene, er det nemlig helt riktig at det ikke er noe som tyder på at AstraZenecas vaksine mot covid-19 gir økt antall blodpropper.

– Men så har du enkelttilfeller, slik som disse fire tilfellene i Norge, som har helt spesielle sykdomsbilder. Det er en annen måte å drive legemiddelovervåking på, sier Madsen.

– De vil aldri slå ut i statistikken, for de er så få. Men fordi de er så alvorlige for dem som rammes, så må vi undersøke om de kan han noen sammenheng med vaksinen.

Pandemrix

Madsen er enig i at situasjonen kan ha likhetstrekk med vaksineringen mot svineinfluensaen i 2009 og 2010. Den gang viste det seg at vaksinen Pandemrix ga økt risiko for narkolepsi.

Men selve antallet var svært lavt: Det var snakk om ett til to tilfeller per 100.000 vaksinerte.

– Når du ser på epidemiologien, så vil disse tilfellene av narkolepsi kunne forsvinne i de store tallene. Men når du ser på hvert enkelt tilfelle og spør hvordan det oppsto, så får man et annet bilde, forklarer Madsen.

– Det er dette som er viktig for oss nå. Dette er helt spesielle, sjeldne tilfeller der vi vil bruke store ressurser på å finne ut hva det var som skjedde, sier han.

Fire tilfeller i Norge

Fram til 10. mars var det ifølge Det europeiske legemiddelbyrået EMA meldt om 30 tilfeller av blodpropp blant i alt 5 millioner vaksinerte med AstraZeneca-vaksinen i EØS-området.

Blodpropphendelsene førte torsdag til at Danmark satte vaksineringen med AstraZeneca-vaksinen på pause. Flere andre fulgte raskt etter, inkludert Norge.

Fredag døde en AstraZeneca-vaksinert kvinne i Danmark av blodpropp. Hun hadde uvanlige symptomer som har likhetstrekk med dem man har sett i Norge.

Her i landet er det så langt meldt om fire tilfeller av blodpropp hos vaksinerte. Én er død, mens tre ligger på sykehus.

– Ut fra det vi vet til nå, så var dette fire helt friske personer, sier Madsen.

– Disse pasientene blir nå undersøkt på alle tenkelige måter for å se om det er noe som kan sette oss på sporet av hva dette skyldes, sier han.