FN og USA ber eritreiske soldater forlate Etiopia

– Eritreiske forsvarsstyrker må forlate Etiopia, og de må ikke få lov til å fortsette sin ødeleggelseskampanje, sa FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock i FNs sikkerhetsråd torsdag.

Der diskuterte medlemslandene situasjonen i Tigray nord i Etiopia. Møtet i Sikkerhetsrådet, der også Norge er med, foregikk bak lukkede dører, men nyhetsbyrået AFP har sett uttalelsene fra Lowcock.

Også FNs generalsekretær António Guterres og USAs FN-ambassadør Lina Thomas-Greenfield oppfordrer Etiopia til å trekke seg ut av Tigray.

I Sikkerhetsrådet ba Lowcock også om en dramatisk opptrapping i nødhjelpen til regionen, der det er frykt for en sultkatastrofe. Tross en avtale mellom FN og Etiopia, er den humanitære tilgangen til Tigray minimal.

Ingen samlet uttalelse

Sikkerhetsrådet klarte ikke bli enige om en samlet uttalelse etter møtet.

Diplomatkilder opplyser til AFP at vetolandene Kina og Russland anså en slik uttalelse som innblanding i landenes interne affærer. India, som støttet en uttalelse, mente den burde vært fokusert kun på den humanitære situasjonen.

I et utkast AFP har sett, ble det oppfordret til umiddelbar humanitær tilgang og en stans i krigføringen, samt en understreking av Etiopias suverenitet og territorielle integritet.

Benekter påstander om overgrep

Tidligere på dagen sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, at både etiopiske og eritreiske regjeringsstyrker kan ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hun krever en uavhengig gransking, et krav Norge støtter.

Regjeringene i Eritrea og Etiopia nekter for å ha begått noen krigsforbrytelser eller overgrep i Tigray-området.

– Det er nå åpenbart for alle, og åpent erkjent av myndighetspersoner i Tigray, at de eritreiske forsvarsstyrkene opererer i hele Tigray, sa Lowcock, som også er FNs undergeneralsekretær for humanitære saker.

– Utallige godt bekreftede meldinger antyder at de er skyld i grusomheter, sa han videre.

I februar rapporterte nyhetsbyrået AP om drapene på anslagsvis 800 mennesker i byen Aksum, med flere øyenvitner som kilder. Eritrea kalte Aps reportasje for «skandaløs løgn».

En uke senere sa Amnesty International at eritreiske soldater har massakrert flere hundre mennesker i Aksum, i det som sannsynligvis er forbrytelser mot menneskeheten. Menneskerettsorganisasjonen hadde snakket med over 40 vitner.

Eritrea benekter i likhet med Etiopia å ha noe med saken å gjøre.

FN har sjekket

Etiopias regjering under ledelse av Abiy Ahmed, som fikk Nobels fredspris i 2019 for å ha sluttet fred med Eritrea, avviser fortsatt at nabolandets soldater opererer i landet. Det på tross av at tjenestemenn i regionsregjeringen i Tigray er stadig mer åpen om dem.

Da Bachelet tidligere torsdag krevde en gransking av mulige krigsforbrytelser, pekte hun også på Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som regjeringsoffensiven var rettet mot, og Amharas regionale styrker og tilhørende militser, som er på den etiopiske regjeringens side.

Bachelets kontor opplyser at de har sjekket opplysningene om en rekke hendelser som fant sted i løpet av de første ukene av militæroffensiven og kommet fram til at de stemmer.

Søreide støtter gransking

Hun ber den etiopiske regjeringen gi hennes kontor og andre FN-granskere adgang til Tigray for å samle inn fakta og bidra til at de skyldige stilles til ansvar.

– Det er helt nødvendig med en uavhengig gransking av slike hendelser, og de som står bak, må stilles til ansvar. Jeg tok opp dette senest i min samtale med Etiopias visestatsminister og utenriksminister Demeke Mekonnen 26. februar, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Vårt Land.