Irak får sitt første pavebesøk

Besøket skjer mens Irak, som har vært herjet av konflikt i flere tiår, står overfor en ny dødelig bølge med koronasmitte og fornyet vold i landet.

Landets kristne befolkning er hardt preget av religiøs forfølgelse. I 2003 talte de 1,5 millioner, og i dag er de kun 400.000.

Den 84 år gamle paven har planer om å uttrykke solidaritet med dem og resten av Iraks 40 millioner innbyggere, i løpet av en intens uke med reise- og besøksvirksomhet i landet.

Flere steder, fra Bagdad sentrum og til sjiamuslimenes hellige by Najaf, har det i forkant av besøket blitt hengt opp bannere med bilder av paven og hans arabiske tittel «Baba al-Vatican».

Fra profeten Abrahams fødeby Ur, som ligger i ørkenen sør i landet, til herjede kristne byer nord i landet blir det lagt veier, og kirker er blitt rehabilitert i områder som aldri har hatt så storfint besøk.

Eldgamle røtter

– Pavens budskap er at kirken står sammen med dem som lider. I Irak er det blitt begått forbrytelser mot menneskeheten, sier Najeeb Michaeel, som er erkebiskop i en kaldeisk-katolsk kirke i Mosul nord i landet.

Iraks kristne samfunn er et av de eldste og mest mangfoldige i verden. Kaldeisk-katolikker og andre katolikker utgjør om lag halvparten, mens ortodokse armenske protestanter er blant de andre gruppene.

I 2003, når den USA-ledede invasjonen veltet diktator Saddam Hussein, utgjorde kristne rundt 6 prosent av de 25 millioner innbyggerne i Irak. Men samtidig som sekterisk vold tvang minoritetsbefolkningen til å flykte, økte landets befolkning betydelig. Den kristne befolkningen utgjør nå kun 1 prosent, ifølge menneskerettsorganisasjonen Hammurabi.

Brorparten av dem samlet seg i provinsen Nineveh nord i landet, der mange fortsatt snakker en arameisk dialekt, språket Jesus Kristus snakket. Jihadistopprørere fra IS tok kontroll over Nineveh i 2014 og sa til innbyggerne at de måtte konvertere eller dø.

Pave Frans tok til orde for militær inngripen mot IS og vurderte å besøke Nord-Irak i solidaritet med den kristne befolkningen der. Det ble aldri noe av turen, men Frans har fulgt nøye med på Irak og fordømte drapet på ikke-væpnede demonstranter under store protester mot regjeringen i 2019.

I kortene lenge

Pave Johannes Paul II hadde planlagt å besøke Irak i 2000, men Saddam Hussein avbrøt brått besøket. Etterfølgeren Benedikt viste aldri noen stor interesse for å reise til landet.

Kort tid etter at han ble utpekt i 2013, ble Frans av Mosuls katolske patriark Louis Sako oppmuntret til å besøke Irak. President Barham Saleh kom med en offisiell invitasjon i 2019, i håp om at paven kunne hjelpe landet med «helbredelse» etter årevis med vold.

Pave Frans er en forkjemper for bedre forhold mellom forskjellige trosretninger, og han har besøkt flere land med muslimsk majoritetsbefolkning, blant dem Bangladesh, Tyrkia, Marokko og De forente arabiske emiratene.

Han møtte i 2019 sjeik Ahmed al-Tayyeb, som er storimam ved det Kairo-baserte al-Azhar-instituttet, verdens fremste sunnimuslimske institusjon og universitet. De to underskrev en oppfordring til tettere dialog mellom kristne og sunnimuslimer.

Pave Frans håper at reisen til Irak kan åpne opp en lignende dør til sjiamuslimene, som teller om lag 200 millioner på verdensbasis, og er majoritetsgruppen i Irak.

Tett program

Turen til Irak blir pavens første etter pandemien, og den blir travel.

Han lander fredag morgen i Bagdad med et sikkerhetsteam og en kohort på 75 journalister, som i likhet med paven er blitt vaksinert. I løpet av tre dager skal han holde messer i Bagdad, kurdernes hovedstad Arbil og Ur.

Iraks helsemyndigheter registrerer for tiden rundt 4.000 nye smittetilfeller hver dag. Landet har innført strengt portforbud nattetid og full nedstengning gjennom hele pavebesøket.

Det vil være sosial distansering ved alle seremonier i kirken, og for å delta må man ha registrert seg flere uker i forveien.