Europarådet ber norsk barnevern bli flinkere til å hjelpe minoritetsfamilier

En rekke barnevernssaker er de siste årene gått til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og Norge er felt i flere av dem. Domstolen er en del av Europarådet, og nå er norsk barnevern også viet plass i en diskrimineringsrapport fra rådet.

Kommisjonen mot rasisme og intoleranse sier barnevernet må styrke innsatsen for å hjelpe familier med minoritetsbakgrunn. Det påpekes at det er viktig å opprettholde kontakt mellom barn og foreldre og unngå alvorlige inngrep som plassering i fosterhjem med lite eller ingen samværsmulighet og adopsjon mot foreldrenes vilje.

Rapporten peker på manglende tillit til barnevernet i minoritetsgrupper og sier dette også påvirker forholdet til barnehage, skole og helsevesen, som har plikt til å melde fra til barnevernet.

Språk og støtte

Ved omsorgsovertakelse oppfordres barnevernet også til å plassere barn i familier med tilsvarende kulturbakgrunn. Kommisjonen påpeker at dette er i tråd med forpliktelsen om å jobbe for å gjøre familiegjenforening mulig.

Det vises blant annet til en sak der en gutt ble plassert i en kristen familie, selv om moren var muslim og ønsket at sønnen skulle oppdras i tråd med hennes religion. En annen sak som trekkes fram, er et tilfelle der samvær måtte foregå på et skandinavisk språk i stedet for barnets morsmål.

Minoritetsbarns språkferdigheter vies også plass i rapporten. Myndighetene oppfordres til tidlig kartlegging av språkferdigheter og målrettet hjelp i banehagen for å sørge for at barna har gode nok norskkunnskaper. Kommisjonen ber Norge jobbe for at flere barn med minoritetsbakgrunn begynner i barnehagen tidlig.

I tillegg ber de om mer støtte i skolen for å minske forskjellen i resultater for minoritetsbarn og motvirke at elevene dropper ut av skolen.

Kjønnsidentitet

Norske myndigheter blir også anbefalt å utvikle en handlingsplan for LHBTI-personer – lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelle – og se spesielt på de to sistnevnte gruppene. Kommisjonen tar til orde for mer kunnskap blant folk flest og opplæring av helsesykepleiere i skolen. I tillegg vil de ha inn kjønnsidentitet i regler om antidiskriminering, hatprat og hatkriminalitet.

I et eget punkt ber kommisjonen også om regler som eksplisitt forbyr medlemmer av regjeringen og Stortinget å benytte hatprat i eller utenfor politiske institusjoner.

Fremskritt mot hatkriminalitet

Rapporten ønsker også velkommen flere fremskritt som er gjort siden den forrige gjennomgangen i 2014. Det gjelder blant annet bedre innsamling av statistikk om hatkriminalitet og økt politiinnsats på dette feltet.

Samtidig påpeker rapporten at politiet registrerer nesten seks ganger så mye hatprat som for noen år siden. I 2019 var det 250 registrerte hatkrimsaker, inkludert moskéangrepet i Bærum, der gjerningsmannen først drepte sin kinesiskfødte stesøster. Europarådet anbefaler fortsatt innsats for å hindre og oppdage radikalisering og for å fjerne ulovlig rasistisk og ekstremistisk nettinnhold.

Myndighetene bør også innføre lover for å oppløse rasistiske organisasjoner eller partier, skriver rådet.