Internettpioner frykter australsk lov kan ødelegge nettet

Tim Berners-Lee frykter at krav om betaling for nettselskaper som deler nyheter, kan ødelegge for internett slik vi kjenner det: Arkivfoto: Herbert Knosowski / AP / NTB
Tim Berners-Lee frykter at krav om betaling for nettselskaper som deler nyheter, kan ødelegge for internett slik vi kjenner det: Arkivfoto: Herbert Knosowski / AP / NTB

Tim Berners-Lee, kjent som verdensvevens oppfinner, frykter at et australsk lovforslag kan gjøre internett, slik vi kjenner det, umulig å bruke.

Den australske nasjonalforsamlingen behandler for tiden et forslag som pålegger nettgiganter å betale for å dele innhold fra mediene. Det får Berners-Lee til å frykte for nettets fremtid.

– Jeg frykter at de nye reglene vil bryte med et grunnleggende prinsipp for nettet ved å kreve betaling for deling av enkelte typer innhold, sa Berners-Lee i en høring i det australske senatet. Den britiske IT-pioneren er kjent som oppfinneren av verdensveven (world wide web), det globale nettverket av sammenkoblede nettsider som de fleste av oss tenker på når vi snakker om internett.

Motstanderne av lovforslaget frykter at det ender opp med at nettgiganter som Google og Facebook må betale for klikk eller at det er begynnelsen på slutten for fri tilgang til stoff. Det gjenspeiles til dels i hva Google og Facebook har foretatt seg så langt.

Førstnevnte har forhandlet fram avtaler med en rekke australske medier, slik lovforslaget legger opp til. Facebook har på sin side stanset brukernes mulighet til å dele nyheter.

Et australsk lovforslag vil pålegge nettgiganter som Google og Facebook å betale for deling av innhold fra nyhetsleverandører som kringkasteren ABC. Illustrasjonsfoto: Rick Rycroft / AP / NTB
Et australsk lovforslag vil pålegge nettgiganter som Google og Facebook å betale for deling av innhold fra nyhetsleverandører som kringkasteren ABC. Illustrasjonsfoto: Rick Rycroft / AP / NTB

Uenige om hva det betales for

Google hevder loven pålegger dem å betale for klikk og mener det truer selskapets forretningsmodell.

– Konseptet med betaling til en liten gruppe nettsider eller innholdsleverandører bare for å dukke opp i våre organiske søkeresultater, skaper en farlig presedens som innebærer uhåndterbar risiko for produkter og forretningsmodeller, sier Googles regiondirektør Melanie Silva. Selskapet har likevel trappet opp forhandlingene gjennom tjenesten News Showcase og har allerede inngått avtaler med rundt 450 utgivere verden over.

Facebooks regionsjef sier de potensielle kostnadene knyttet til nyheter er «ukjent og uten tak» med de nye reglene.

Mediehuset The Guardian avviser Googles syn om at det er snakk om betling for lenker i søk.

– Det handler ikke om å betale for lenker eller snutter, men å betale for hele gevinsten Google oppnår. De stjeler ikke publisert innhold, men jeg mener de bruker sin markedsmakt til å fremme sin egen virksomhet på bekostning av utgivere, og det er ikke riktig, sier Dan Stinton, som er sjef for The Guardian i Australia og New Zealand.

Vanskelig prissetting

Finansminister Josh Frydenberg sier det aldri var intensjonen at det skulle betales per nyhetssnutt eller lenke.

– Planen har hele tiden vært at det skal være én stor betaling, og det er skrevet uttrykkelig i reglene, sier han. Reglene inneholder også en klausul om voldgift dersom et mediehus og et nettselskap ikke blir enige om pris.

Peter Lewis i tankesmia Australia Institute sier en av utfordringene med å lage avtaler om betaling for innhold er at ingen har prøvd å sette en verdi på journalistikk på denne måten før.

– Den økonomiske verdien av nyheter har vært basert på hvor mange annonser et medium kan selge. Fordi Google og Facebook dominerer annonsemarkedet, så er denne siden av ligningen borte, og nå prøver vi å finne verdien av allmenn journalistikk, sier Lewis.

Følges fra Europa

Utviklingen i Australia følges med argusøyne flere steder i verden, der myndighetene har lignende tanker. EU-kommisjonen har foreslått nye regler for å tøyle nettgigantene – omtalt som portvoktere – og kan ta inn elementer fra den australske modellen.

Også i Storbritannia er det et ønske om å ta tak i forholdet mellom de store nettplattformene og medieselskaper.

Oppdaterte regler om opphavsrett gjør at europeiske utgivere allerede kan be om betaling fra teknologiselskaper. Frankrike har allerede innført dette i sitt lovverk, noe som først fikk Google til å steile. Selskapet endret tonen da en domstol påla selskapet å forhandle med mediene.

Ønsker voldgiftsklausul

Angela Mills Wade i den europeiske utgiverforeningen EPC sier flere politikere i EU vil ha inn en voldgiftsklausul lik den Australia legger opp til.

– Uten en slik klausul vil de fleste utgivere ikke ha nok forhandlingsmakt til å komme fram til avtaler, sier hun. Mills Wade setter pris på at Google og News Corp er enige om en avtale som løpet over flere år i Australia og sier det viser at Google tillegger nyheter «enorm verdi».

– Likevel må myndighetene i Australia, og i Europa, ikke la seg forføre og tro at enkeltavtaler er svaret på spørsmålet om å sikre rettferdig betaling til alle utgivere, store som små.

Personvernpolicy