EUs grensebyrå anklages for folkerettsbrudd i Middelhavet

Rettighetsgruppene Front-Lex og Legal Center Lesvos har sendt et offisielt brev til Frontex, der de anklager byrået for å bryte internasjonal rett, blant annet ved å hindre migranter fra å søke asyl i EU.

Brevet ble sent til Frontex-sjef Fabrice Leggeri. Han har to måneder på seg til å svare før de to gruppene tar saken til EU-domstolen.

I det 34 sider lange dokumentet anklager juristene Frontex blant annet for ikke å føre oversikt over kollektive utsendelser foretatt av Hellas, samt for å ha deltatt aktivt i å stoppe migranter fra å krysse grensen fra Tyrkia til Hellas.

«Dette er brudd på grunnleggende rettigheter eller forpliktelser til å gi internasjonal beskyttelse», skriver organisasjonene.

Organisasjonene krever at Frontex, der også Norge har bidratt med skip og fortsatt bidrar økonomisk, umiddelbart stopper all virksomhet i Middelhavet.

Medieavsløringer

I henhold til folkeretten har flyktninger rett til ikke å bli sendt tilbake til land der de kan utsettes for fare på grunn av etnisitet, religion, nasjonalitet eller politisk eller sosial tilhørighet.

Bortvisning ved EUs yttergrense uten mulighet til å søke asyl og kollektive utsendelser regnes som brudd på disse prinsippene. Det er også i strid med EUs egne lover.

Front-Lex og Legal Center Lesvos mener å ha bevis for at Frontex har vært delaktige i denne typen aktiviteter. Bevisene er innhentet gjennom granskning foretatt av mediene Bellingcat, Lighthouse Report, Der Spiegel, ARD og TV Asahi.

Bortvist ved EUs yttergrense

I april 2020 skal blant annet en gruppe migranter ha blitt tvunget tilbake i en farlig redningsflåte. Uten mulighet til å styre flåten, ble migrantene tauet ut til sjøs.

En video fra den tyrkiske kystvakten skal også vise at et Frontex-fartøy i juni i fjor blokkerte en gummibåt fylt med migranter.

Frontex-fartøy skal ifølge organisasjonene også ha befunnet seg i nærheten når migranter har blitt avvist og drevet tilbake ved den maritime grensen mellom Tyrkia og Hellas.

– Juridisk, dersom du og jeg hadde ranet en bank og du venter utenfor i bilen mens jeg er i banken, så hadde vi vært like delaktige i forbrytelsen, sier Front-Lex' juridiske sjef Omer Shatz til nyhetsbyrået AP.

Frontex nekter for brudd

Anklagene er så langt blitt avvist av Frontex, som igangsatte en granskning etter avsløringene i mediene.

– Så langt har vi ikke funnet bevis for at Frontex har deltatt i menneskerettighetsbrudd, sier en talsperson for byrået, Chris Borowski til AP.

I desember i fjor måtte Frontex-sjef Fabrice Leggeri svare for seg i EU-parlamentet. Han hevdet da at Frontex ikke hadde funnet bevis for at deres ansatte hadde vært med å presse folk tilbake fra grensene.

Flere parlamentarikere var likevel svært kritiske til grensemyndigheten.

Portugal krever overholdelse

Portugal, som for tiden innehar EUs roterende presidentskap, har lovet at landet skal jobbe for å sikre at Frontex operer i henhold til EUs lover.

– Vi skal jobbe proaktivt for å kreve at Frontex fullt ut respekterer europeisk lov, har landet uttalt.

Mandag opplyste Frontex også at de endrer strategien sin for å unngå rettighetsbrudd og brudd på byråets internasjonale og europeiske forpliktelser.

Korrupsjonsgranskning

I januar ble det også kjent at EUs korrupsjonsjegere gransker Frontex etter påstander om korrupsjon og for å ha tvunget flyktninger tilbake ved grensen.

Granskingen ble tonet ned av både granskerne og de granskede.

– Det at vi gjennomfører en gransking innebærer ikke at involverte personer eller enheter har begått bedrageri eller uregelmessigheter, skrev antikorrupsjonsenheten Olaf i en epost til Politico.

Anonyme kilder sier til Politico at granskingen dreier seg om trakassering og upassende opptreden, som skal ha fått flere i Frontex til å gå av de siste månedene.

Ifølge Politico har etterforskere fra Olaf ransaket Leggeris kontor. Frontex har uttalt at de samarbeider fullt ut med granskerne.