Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier direktør John-Mikal Størdal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
FFI har i samarbeid med Norsk romsenter og flere norske bedrifter laget ett av de sju vitenskapelige instrumentene som er om bord på Perseverance i Nasa-programmet Mars 2020. Det dreier seg om en georadar som har fått navnet Rimfax. Den skal analysere de geologiske lagene flere meter ned i bakken for å lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv.
Roveren Perseverance skal kjøre rundt i Jezero-krateret, som har en diameter på omtrent 49 kilometer, og samle inn minst 20 prøver i ett Mars-år, tilsvarende omtrent 687 jorddager.
Prøvene blir deretter liggende på Mars inntil de blir samlet inn av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til vår planet for analyser. Dette ventes å skje i 2031.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMars 2020 er første trinn i programmet Mars Sample Return, et samarbeid mellom Nasa og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).
Perseverance ble skutt opp med en Atlas V-rakett 30. juli i fjor. Etter en mer enn seks måneder lang ferd fra jorda, setter Perseverance hjulene på Mars klokken 21.45 norsk tid torsdag 18. februar.
Historisk sett har bare 40 prosent av alle Mars-ferder endt med vellykket ankomst til den røde planeten.
Ti minutter etter torsdagens landing får vi vite om landkjenningen etter den 20.000 kilometer i timen raske ferden gjennom planetens tynne atmosfære var vellykket. Da ventes de første bildene fra overflaten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtvinning av oksygen fra atmosfæren er blant de øvrige eksperimentene som Perseverance skal utføre. Dette eksperimentet har til hensikt å tilrettelegge for framtidige bemannede Mars-reiser.
Artikkelen fortsetter under annonsenRadaroperasjonene skal styres fra et kontrollrom på Kjeller utenfor Oslo. Målingen med radaren ventes å komme i gang to uker etter landingen.
USA har siden slutten av 1990-tallet landet fire rovere på overflaten av Mars, men Perseverance er langt større og mer avansert enn de foregående, og er på størrelse med en stor bil.
Jezero-krateret er ikke tilfeldig valgt ut som landingssted. For milliarder av år siden antas krateret å ha vært fylt av vann. Dermed blir stedet sett på som et lovende sted å jakte etter mulige spor etter tidligere livsformer på Mars.
Om bord på Perseverance er verdens første romhelikopter. Det har fått navnet Ingenuity, er drevet av solceller og har dronestørrelse.
Formålet er å gjennomføre eksperimentelle testflyginger for å demonstrere at det er mulig å bruke helikopter til utforskning på Mars. På det lengste vil Ingenuity kunne fly 90 sekunder om dagen. Teamet håper å kunne fly opptil fem turer i løpet av en måned.
Artikkelen fortsetter under annonsenNordmannen Håvard Fjær Grip skal ha grep rundt det historiske forsøket. Han jobber ved NASA Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena i Los Angeles.
– Det eneste kriteriet for suksess for oss, er om vi klarer å fly på Mars for første gang i historien. Vi mener det er høy sannsynlighet for å få det til, sa Grip til NTB i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenHelikopteret er 1,8 kilo tungt og har to rotorer på 1,2 meter. De må rotere i mye høyere hastighet enn det som er vanlig på jorda.
Lufttettheten er nemlig rundt 1 prosent av det den er på jorda. I praksis betyr det at det skal mer til for å lette ettersom det er mindre luft å flytte på. Men tyngdekraften er også en del svakere enn på jorda, noe som hjelper litt.
Helikopteret må tåle temperaturer ned i 90 kuldegrader.
Grip kommer til å styre helikopteret så godt som i blinde. Tidsforsinkelse gjør det umulig å styre helikopteret i sanntid med for eksempel håndkontroll. Derfor skal det i stedet skje med kodede kommandoer og kunstig intelligens.
Artikkelen fortsetter under annonsenTre Mars-sonder ble sendt opp fra jorda i juli i fjor. I tillegg til Nasas Mars 2020-oppdrag, dreier det seg om De forente arabiske emiraters sonde al-Amal, som betyr håp på norsk, og kinesiske Tianwen-1, som betyr «himmelske spørsmål».
Al-Amal gikk inn i bane rundt den røde planeten tirsdag i forrige uke. Farkosten skal samle inn data om atmosfæren.
Kinas sonde gikk inn i bane dagen etter. Denne sonden veier 5 tonn og består av en orbiter, et landingsfartøy og en rover.
Alle tre ble skutt opp i juli i fjor, noe som henger sammen med at Mars da befant seg i en fordelaktig posisjon i forhold til jorda. Avstanden var da på 55 millioner kilometer. Når avstanden mellom jorda og Mars er som størst, er den på 400 millioner kilometer.
Medregnet disse tre romsondene, vil det være totalt åtte fungerende romsonder i bane rundt Mars og tre rovere på planetens overflate.
