Fikk drapstruslerForskere vil drepe Pablo Escobars flodhester

– Dersom vi ikke dreper en del av populasjonen deres nå, vil situasjonen havne ut av kontroll om bare ti til 20 år, sier forsker. Flodhestene er avbildet i Hacienda Napoles fornøyelsespark i Colombia.
– Dersom vi ikke dreper en del av populasjonen deres nå, vil situasjonen havne ut av kontroll om bare ti til 20 år, sier forsker. Flodhestene er avbildet i Hacienda Napoles fornøyelsespark i Colombia.  Foto: Raul Arboleda / NTB/AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere frykter populasjonen av flodhester i Colombia vil øke fra 120 til 1400 innen 2034 hvis de ikke tar grep. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har tidligere skrevet om Pablo Escobars flodhester, som skaper miljøproblemer i Colombia.

Etter at flodhestene nå har spredd seg, og ser ut til å ta over landets største elv, Magdalenda, har forskere kommet frem til at flodhestene bør avlives for å minske deres påvirkning på miljøet.

Den colombianske biologen, Nataly Castelblanco, legger ikke skjul på at hun synes synd på flodhestene, men som forsker må hun tenke på viktigere ting.

– Flodhester er en introdusert art i Colombia, og dersom vi ikke dreper en del av populasjonen deres nå, vil situasjonen havne ut av kontroll om bare ti til 20 år , sier hun til BBC.

Tilhørte drept narkobaron

Flodhestene hører naturlig hjemme i Afrika, men en liten koloni av det afrikanske pattedyret har de siste tiårene etablert seg i Colombia i Sør-Amerika.

Det skyldes at den beryktede kokainsjefen Pablo Escobar brukte deler av sin enorme formue på å bygge opp en privat dyrehage med hundrevis av eksotiske dyr på sin gård Villa Napoles. Blant dyrene var elefanter, neshorn, sjiraffer – samt fire flodhester importert fra Afrika.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Escobar ble skutt og drept i 1993, ble de fleste dyrene tatt hånd om av myndighetene. Men flodhestene fikk stort sett være i fred og vandre fritt på Escobars gamle gård.

Noen av dem valgte imidlertid å stikke av etter hvert. Disse har fått etterkommere som stadig dukker oftere opp andre steder i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil avlive 30 hvert år

De siste årene har forskere forsøkt å finne ut av hvor mange flodhester som lever i Colombias elver. De estimerer at det er snakk om mellom 80 til 120 stykker så langt, men det vil ikke bli færre. Tvert imot.

Castelblanco og hennes kolleger mener populasjonen vil vokse til over 1400 så tidlig som i 2034, med mindre de tar grep.

Hun sier et ideelt scenario ville vært å avlive eller kastrere 30 flodhester hvert år.

Dette er det flere som reagerer på. Etter at Castelblanco offentliggjorde en forskningsrapport om flodhestene, og presiserte at avliving vil være nødvendig, har hun mottatt dødstrusler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk har en tendens til å ha mye mer forståelse for utfordringen rundt invaderende arter når det dreier seg om planter eller små dyr, og ikke et massivt pattedyr som mange synes er søtt, sier hun.

Truer andre arter

Forskere tror flodhestene kan påvirke det lokale økosystemet på flere måter, som blant annet å tvinge andre arter, som allerede trues av utryddelse, ut av sine naturlige habitater.

Flodhestens avføring fører til flere problemer i Colombias innsjøer. Foto: Raul Arboleda / AFP
Flodhestens avføring fører til flere problemer i Colombias innsjøer. Foto: Raul Arboleda / AFP

Ved Universitetet i California, i San Diego, avsluttet forskere i fjor en to år lang studie. De tok vannprøver fra 14 mindre innsjøer i Colombia, og fant at forekomsten av blågrønnbakterier, også kalt blågrønnalger, var mer fremtredende i innsjøer med flodhester, trolig på grunn av store mengder avføring fra det afrikanske pattedyret.

Det kan føre til eutrofiering, altså en overgjødsling der alger og andre organismer med høy biomasseproduksjon vil kunne oppblomstre, som igjen kan føre til stort oksygenforbruk og anaerobe forhold i bunnen av vannet.

Ifølge forskerne var oksygenforbruket i flere innsjøer målt til å være lavere enn det fisk klarer å takle.

– Det kan gjøre det vanskeligere å overleve for planter og dyr som har tilpasset seg økosystemer uten det store pattedyret , sier Jessica Leigh Hester til nettstedet Atlas Obscura.