Monitor: Internett er mørklagt i Myanmar

Ifølge monitoren NetBlocks har nettilgangen igjen blitt blokkert i Myanmar. Lørdag demonstrerte rundt 1.000 personer i Yangon mot militærkuppet. Her fra en demonstrasjon i byen Mandalay fredag. Foto: AP / NTB
Ifølge monitoren NetBlocks har nettilgangen igjen blitt blokkert i Myanmar. Lørdag demonstrerte rundt 1.000 personer i Yangon mot militærkuppet. Her fra en demonstrasjon i byen Mandalay fredag. Foto: AP / NTB Foto: NTB

Internett er nok en gang stengt ned i Myanmar, dager etter at et militærkupp sammenfalt med at nettilgangen ble borte, ifølge monitoren Netblocks.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Myanmar er nå midt i en andre landsomfattende internettnedstengning, ifølge Netblocks, som overvåker nettrestriksjoner i verden.

Tilgangen skal ha blitt kuttet rundt klokken 10 lokal tid.

Det har vært demonstrasjoner i Myanmar etter at militæret mandag pågrep flere ledere, blant dem regjeringssjef Aung San Suu Kyi, og kuppet makten i landet.

Rundt 1.000 demonstranter samlet seg lørdag i Yangon, landets største by, i protest mot kuppet. Ifølge AFP var det den største motstandsdemonstrasjonen siden kuppet.

– Ned med militærdiktaturet, ropte folk mens de veivet med røde flagg, fargen til Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

De siste dagene har kuppmakerne beordret teleselskapene i landet til å blokkere flere sosiale medier. Torsdag var det Facebook, som har blitt særlig viktig som en kilde til nyheter og informasjon for folk, og også et sted å organisere demonstrasjoner. Fredag ble Twitter blokkert.

Twitter svarte med å kalle avgjørelsen for et angrep på «folks rett til å få sine stemmer hørt». Telenor, som har en stor markedsandel i Myanmar, opplyste til AFP fredag at deres kunder i landet ikke får tilgang til Twitter og Instagram den nærmeste tiden.

Det skyldes et direktiv fra kuppmakerne, der det hevdes at plattformene brukes til å spre misforståelser i befolkningen.

Telenor sier de er «dypt bekymret» over situasjonen, og at de har «utfordret gyldigheten av direktivet og understreket at det strider mot internasjonale menneskerettigheter».