Kraftige internasjonale reaksjoner på kuppet i Myanmar

EU-president Charles Michel og en rekke andre internasjonale ledere fordømmer kuppet i Myanmar. Foto: Oliver Hoslet / Pool / AP / NTB
EU-president Charles Michel og en rekke andre internasjonale ledere fordømmer kuppet i Myanmar. Foto: Oliver Hoslet / Pool / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vestlige og asiatiske land reagerer sterkt på militærkuppet i Myanmar. USA varsler reaksjoner, og FN fordømmer pågripelsen av Aung San Suu Kyi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg fordømmer sterkt kuppet i Myanmar, sier EU-president Charles Michel i en uttalelse på Twitter.

Han understreker at valgresultatet i landet må respekteres og at de som er pågrepet i strid med loven, må løslates. Både Suu Kyi og Myanmars president Win Myint ble pågrepet under kuppet mandag.

En talsperson for USAs nye president Joe Biden varsler reaksjoner mot de ansvarlige for kuppet hvis det ikke blir omgjort. Også USA krever løslatelse av Suu Kyi og de øvrige som er pågrepet.

Norge fordømmer

Også Storbritannia, Sverige, Danmark og Norge fordømmer kuppet. Det er et stort tilbakesteg for demokratiprosessen i Myanmar, fastslår Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Utenriksdepartementet i India sier i en uttalelse at de ser med stor bekymring på utviklingen og at demokratiet i Myanmar må opprettholdes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen i Japan ber om at Aung San Suu Kyi og andre pågrepne umiddelbart løslates – og at det demokratiske systemet gjenopprettes.

– Et hardt slag

FNs generalsekretær António Guterres kommer med en sterk fordømmelse av pågripelsen av Suu Kyi og andre politiske ledere i Myanmar. En talsmann for Guterres kaller utviklingen et hardt slag mot de demokratiske reformene i landet.

En noe mer forsiktig uttalelse kommer fra regjeringen i Kina, som har tette økonomiske forbindelser til Myanmar.

– Kina er en vennligsinnet nabo til Myanmar, understreker en talsmann i det kinesiske utenriksdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ber partene i Myanmar om å løse sine uenigheter i tråd med grunnloven og verne om den politiske og sosiale stabiliteten.

– Ikke et folkelig ønske om å gå tilbake til et militærstyre

Myanmar-kjenner Kristian Stokke tror folket vil samle seg i motstand mot militærkuppet i landet, men frykter at militæret kan bruke makt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kristian Stokke, leder i Myanmarkomiteen, frykter at militæret kan komme til å bruke makt mot befolkningen i landet etter kuppet. Her sitter soldater utplassert langs en vei i Naypidaw mandag. Foto: AP / NTB
Kristian Stokke, leder i Myanmarkomiteen, frykter at militæret kan komme til å bruke makt mot befolkningen i landet etter kuppet. Her sitter soldater utplassert langs en vei i Naypidaw mandag. Foto: AP / NTB

Stokke, som er styreleder i Myanmarkomiteen og professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, understreker at påstandene om valgfusk er usanne og at valgobservatører har konkludert med at valget var fritt og rettferdig.

– Valget viste at NLD og Myanmars leder Aung San Suu Kyi har en veldig sterk oppslutning i folket, og det ga mandat for demokratiet. Det er ikke et folkelig ønske om å gå tilbake til militærstyre, sier Stokke.

Tror folket vil samle seg

Stokke ser det som mest sannsynlig at prodemokratiske krefter i landet nå vil samle seg.

– Jeg tror ikke på en væpnet prodemokratisk kamp. Men det er bestandig en reell fare for at militæret vil reagere med maktbruk overfor fredelige demonstrasjoner og at dette kan eskalere konflikten, sier han.

– Det er det lang historie og tradisjon for, og det er absolutt en reell trussel for at militæret nå – ifølge dem for å gjenopprette ro, orden og stabilitet – vil si at de må bruke maktmidler, legger han til.

Ifølge Stokke har militæret iscenesatt demonstrasjoner i landet etter valget, for så å spille dem opp som destabiliserende.