Hele Jahn Teigens arkiv er donert til Nasjonalbiblioteket av datteren Sara Skorgan Teigen. Bildet er fra 2010 da den folkekjære artisten fikk utmerkelsen Ridder av 1. Klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
Jahn Teigens arkiv donert til Nasjonalbiblioteket
Jahn Teigens datter, Sara Skorgan Teigen, har donert hele arkivet etter den folkekjære artisten til Nasjonalbiblioteket.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Materialet dokumenterer Teigens liv og virke som musiker og artist gjennom mer enn 50 år, opplyser Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.
Arkivet består av alt fra utklippsbøker til personlige papirer og unike film- og lydopptak – store mengder materiale Teigen selv har tatt vare på, fra han startet sin karriere i 1965, 16 år gammel.
– Mye av dette er jo ikke publisert noe sted tidligere, og nå kan folk få tilgang til det og forske i det. Det vet jeg pappa ville ha likt veldig godt, sier Sara Skorgan Teigen.
Totalt dokumenterer dette mer enn 50 års musikkhistorie samlet på 100 hyllemeter.
(Saken fortsetter under bildet)
Sara Skorgan Teigen sammen med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre (t.v.) og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbibliotekets musikkseksjon, Ivar Håkon Eikje. Foto: Gorm K. Gaare / NTB
– En fantastisk gave
– Arkivet etter Jahn Teigen er av et omfang vi sjelden har sett maken til. Vi er svært glade og takknemlige for at Sara har ønsket å gi dette til Nasjonalbiblioteket. Det betyr at folk i Norge får tilgang til en viktig del av sin kulturhistorie, samtidig som forskere får tilgang til unik dokumentasjon av norsk populærkultur mot slutten av det 20. århundret, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som kaller dette en fantastisk gave.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Ivar Håkon Eikje forteller at Teigen har vært flink til å bevare lyd- og videoopptak av prosjekter han har vært med på.
– I tillegg er det et stort papirarkiv som består av promomateriale, presseskriv, plakater, fotografier og lignende, korrespondanse med plateselskaper og andre samarbeidspartnere, brev fra fans, og ikke minst skisser til låter og mer personlige notater, sier Eikje.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Mange spor etter Teigen
Det finnes fra før mange spor etter Jahn Teigen i Nasjonalbibliotekets samlinger. For eksempel i arkiver fra festivaler og plateselskaper og, ikke minst, i aviser og ukeblader.
– Men gjennom dette arkivet kommer Teigen selv mer til orde, sier Eikje.
–Mye av det som finnes her, dokumenterer og utdyper det kjente om artisten Jahn Teigen, mens andre ting nok vil kunne nyansere eller kanskje også endre litt på det vi trodde vi visste om denne musikeren, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenI disse dager jobber arkivarer på Nasjonalbiblioteket med å ordne og registrere alt. Lyd- og videoopptakene digitaliseres, og det vil også være en del arbeid med å identifisere innhold.
Når dette arbeidet er gjort, vil materialet bli tilgjengelig for forskere og publikum på Nasjonalbibliotekets spesiallesesal.
Jahn Teigen døde 24. februar i fjor. Han ble 70 år gammel.
