Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Selskapet er blitt sterkt kritisert av EU etter å ha varslet en dramatisk reduksjon i de lovede leveransene.
Det ble tidlig onsdag ettermiddag meldt at selskapet hadde trukket seg fra møtet, men dette ble raskt tilbakevist fra AstraZeneca.
En kilde i EU-kommisjonen beskriver utviklingen som en eskalerende krangel mellom EU og legemiddelselskapet, ifølge Politico.
Den allerede spente stemningen skrudde seg ytterligere til i etterkant av et intervju AstraZenecas leder Pascal Soriot ga tirsdag kveld. Der forsvarte han selskapet og slo fast at det ikke er juridisk bundet til å følge en bestemt tidsplan.
– Det er ikke en forpliktelse vi har overfor Europa. Ifølge kontrakten har vi sagt at vi skal gjøre vårt beste, sa han til den italienske avisen La Republicca.
EU-kommisjonen undertegnet i august en kontrakt med selskapet på levering av 400 millioner doser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkuffelse, frustrasjon og vantro har preget reaksjonene etter at det svensk-britiske selskapet forrige uke erklærte at de ikke vil være i stand til å innfri leveransene i henhold til planen.
– Jeg mener at vi har vært forholdsvis spesifikke med informasjon, men vi er selvfølgelig alle skuffet. Jeg ville gjerne produsere mer, sa AstraZeneca-sjefen.
Norge var forespeilet å få 1,12 millioner doser i februar, men leveransen blir nå trolig på under 200.000.
I EU var forventningen å motta 80 millioner doser innen slutten av mars, men antallet er nå redusert til 31 millioner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er selvfølgelig mindre enn ventet. Det spiller også inn at vår vaksine er lettere å håndtere og at folk derfor har høye forventninger til den, sa Soriot til avisen.
AstraZeneca har forklart forsinkelsen med at det er problemer med å oppskalere produksjonsanlegg i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er en forklaring som EU ikke kjøper, men Soriot står på sitt.
– Vi har også hatt lignende innkjøringsproblemer i leveranser til Storbritannia. Og når det gjelder Europa, ligger vi tre måneder etter med å fikse hullene, sa han.
I intervjuet med La Republicca erkjenner han at det har vært «forbigående problemer» i forskjellige regioner.
Samtidig har Storbritannia, som allerede har godkjent vaksinen, skaffet seg en større leveranse.
– Men kontrakten med britene ble underskrevet tre måneder før avtalen ble inngått med EU. Så vi har i forhold til Storbritannia hatt tre måneder ekstra til å klargjøre alle forbigående problemer med leveringen av coronavaksinen, sa Soriot.
Storbritannias mål om å ha vaksinert de første fire prioriterte gruppene innen midten av februar, er realistisk, ifølge Soriot.
Om alt går etter planen, vil britene innen utgangen av mars ha vaksinert 28–30 millioner mennesker.
