Joe Biden har satt økonomisk ulikhet i sentrum av sin politiske agenda. Foto: Patrick Semansky / AP
Et berg av utfordringer venter Biden når han skal løfte middelklassen
Coronakrisen har gjort de allerede enorme økonomiske kløftene i USA enda større. Nå lover Joe Biden at han skal gjenoppbygge den amerikanske middelklassen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Dette er en prøvelsestid, sa president Joe Biden i sin innsettelsestale onsdag.
Blant prøvelsene han talte om, var angrep mot demokratiet, pandemiens herjinger – og økende økonomisk ulikhet.
– Joe Biden stiller som presidentkandidat for å gjenoppbygge middelklassen – og sørge for at alle blir med denne gangen, står det på Bidens valgkampside.
Middelklassen Joe Biden vokste opp i på 1940- og 50-tallet i USA, har vært under kraftig press i mange år. Inntektene og kjøpekraften til den jevne amerikaner begynte å stagnere på 1970-tallet, skriver Pew Research.
Fra 1979 til 2007 vokste inntektene til den rikeste prosenten av USAs innbyggere med 275 prosent, mot bare 40 prosent for middelklassen, ifølge Kongressens budsjettkontor.
(Saken fortsetter under bildet)
Frivillige deler ut mat på en matsentral i Cleveland. Pandemien har tvunget flere millioner amerikanere som tidligere var økonomisk selvstendige, til å oppsøke slike sentraler. Foto: Tony Dejak / AP
Snuoperasjonen hadde begynt
Gjennom 2010-tallet hadde pilene omsider begynt å peke i riktig retning. Under Donald Trumps presidentperiode fra 2017 til 2021 økte lønningene raskest for arbeidstakerne med lavest lønninger, noe han selv tok mye av æren for.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMye av endringen skyldtes imidlertid at en rekke delstater økte sin delstatsminstelønn, skriver USA Today. Trump er også blitt kritisert for å styrke økonomien med tiltak som økte underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet.
Uansett årsak opplevde mange amerikanere økonomiske lyspunkter under Trump. Medianinntekten for amerikanske husholdninger var i 2019 på sitt høyeste noensinne. Andelen amerikanere som levde i fattigdom, hadde begynt å falle de siste årene av Barack Obamas presidentperiode, og fallet fortsatte under Trump. Mens nesten 15 prosent av amerikanerne ble regnet som fattige i 2014, var tallet nede i ti prosent i 2019, ifølge det amerikanske folketellingsbyrået.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Coronapandemien snudde alt
Så rammet coronapandemien. På fem måneder fra juni til november økte fattigdomsraten med 2,4 prosentpoeng, skriver Forbes.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens milliardærene og arbeidstakere med høy inntekt har klart seg bra, har pandemien forverret situasjonen for amerikanerne som hadde minst å rutte med i utgangspunktet. Blant arbeiderne med inntekt under 27.000 dollar i året, var det nesten 20 prosent færre som hadde jobb i oktober enn i januar, skriver The Guardian.
Krisepakken som ble vedtatt i slutten av mars, inneholdt blant annet en engangsutbetaling på 1.200 dollar til hver voksne amerikaner. Da engangsutbetalingen var brukt opp, rykket imidlertid mange amerikanere tilbake til start. Køene vokste utenfor matsentraler over hele landet, og mange slet med å betale husleia.
(Saken fortsetter under bildet)
Hjemløse i San Francisco. Foto: Jeff Chiu / AP
Vil styrke økonomien på sikt
USAs nyinnsatte president, Joe Biden, må håndtere en rekke kriser samtidig, og en av de mest alvorlige er den økonomiske. For Biden gjelder det både å løse den umiddelbare krisen, og å på sikt bygge opp en sterkere økonomi ved å få folk tilbake i middelklassen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBiden har planer om å doble den føderale minstelønnen, øke et skattefritak for barnefamilier, øke arbeidsledighetstrygden og utvide flere midlertidige coronaordninger. I tillegg skal han etter planen dele ut 1.400 dollar i engangsutbetalinger til alle voksne i USA, på toppen av 600 dollar som Kongressen ble enige om i desember, skriver Wall Street Journal.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammen vil tiltakene redusere andelen amerikanere som lever i fattigdom fra 12,6 til 9 prosent, ifølge en analyse fra Columbia University. Det betyr at 11 millioner mennesker – hvorav 5 millioner er barn – kan kommet seg ut av fattigdom. I tillegg skal Biden prøve å stimulere den økonomiske veksten for å få flere tilbake i jobb.
New York-børsen på Wall Street. De rikeste har klart seg langt bedre enn de fattige under koronapandemien i USA. Foto: Seth Wenig / AP
Et hudfargeproblem
Den økonomiske ulikheten i USA er sterkt knyttet til etnisitet og hudfarge. Arbeidsledigheten for svarte og latinamerikanere lå i siste kvartal i 2020 på henholdsvis 9,9 og 8,7 prosent, mot 5,8 prosent for hvite, ifølge USAs statistikkbyrå for arbeidsmarkedet. Selv da fattigdomsraten falt til ti prosent totalt i 2019, var den mer enn dobbelt så høy for latinamerikanere og svarte som for hvite.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Krisene har synliggjort den systematiske rasismen i USA, skrev Biden om coronapandemien og den økonomiske krisen 11. desember.
Problematikken omfatter flere ulike områder: Mindre enn halvparten av svarte amerikanere eier sin egen bolig, mot tre firedeler av hvite. Svarte tjener mindre enn hvite selv om man justerer for utdannings- og yrkesforskjeller, skriver USA Today.
– Selv om Biden-Harris-administrasjonen har kommet med solide forslag for å ta tak i noen former for økonomisk ulikhet, må de gå til roten til sosioøkonomiske ulikheter som rammer svarte for å rette på dem, sier Arisha Hatch, som er nestleder for aktivistgruppa Color Of Change.
Joe Biden ønsker å gjenoppbygge den amerikanske middelklassen. Om han lykkes, blir den trolig mer fargerik og mer likestilt enn før.
