Mubaraks fall skapte håp – så håpløshet

Egyptiske flagg over Tahrir-plassen under feiringen av ettårsdagen for folkeoppstanden 25. januar 2012. Ni år senere har mange flyktet fra det nye regimet, som er enda mer undertrykkende enn før revolusjonen. Arkivfoto: Amr Nabil / AP / NTB.
Egyptiske flagg over Tahrir-plassen under feiringen av ettårsdagen for folkeoppstanden 25. januar 2012. Ni år senere har mange flyktet fra det nye regimet, som er enda mer undertrykkende enn før revolusjonen. Arkivfoto: Amr Nabil / AP / NTB. Foto: NTB scanpix

Ti år etter at Egypts folkeoppstand veltet Hosni Mubarak og ga håp om frihet, har det nye regimet utradert all opposisjon, ifølge menneskerettsaktivister.

25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner på Tahrir-plassen i Kairo. 18 dager senere gikk Hosni Mubarak av som president. Maktskiftet i Midtøstens største land var den mest dramatiske konsekvensen av den arabiske våren som preget hele regionen gjennom flere måneder.

I to og et halvt år opplevde egyptere ytringsfrihet på et nytt nivå og holdt sine første frie valg. Sommeren 2012 ble Det muslimske brorskapets kandidat, Mohamed Mursi, landets første folkevalgte president.

Brorskapet hadde vært forbudt under Mubarak, men nøt stor støtte i den relativt konservative muslimske egyptiske befolkningen også etter demonstrasjonene på Tahrir-plassen.

Kupp

I tillegg til at Mursi vant presidentvalget, ble brorskapets politiske organisasjon, Frihets- og rettferdighetspartiet, størst i parlamentsvalget.

Mursis regjering havnet imidlertid raskt i problemer. Den ble anklaget for inkompetanse, men forsvarte seg med å anklage byråkratiet og sikkerhetsstyrkene for illojalitet.

I juli 2013 var det hele slutt. Generalen Abdel Fattah al-Sisi ledet et kupp som avsatte Mursi, og har siden styrt med hard hånd.

Hundrevis drept

Regimet har slått hardt ned på islamister så vel som sekulære aktivister og journalister, advokater, kunstnere og intellektuelle.

Alt samme sommer som militæret kuppet makten, gikk sikkerhetsstyrkene til angrep på meningsmotstandere i Kairo.

Minst 800 mennesker ble drept på Rabaa-torget der demonstranter som krevde Mursi gjeninnsatt, var samlet, ifølge Human Rights Watch. Organisasjonen kalte det en av de verste massakrer på demonstranter i moderne tid.

Fengslet og dødsdømt

Det muslimske brorskapet ble forbudt på ny, og en rekke medlemmer ble fengslet, stilt for retten i masserettssaker og dømt til døden.

– Regimet har lært den verste leksa – at man må kvele alle former for frihet under fødselen, sier Agnès Callamard. Hun er FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser og likvideringer.

Mursi selv var fengslet helt fram til han døde i 2019. Menneskerettighetsgrupper som fulgte saken, mener han ble nektet medisinsk behandling i fengselet.

60.000 politiske fanger

Egyptiske myndigheter nekter fortsatt stadig vekk for bruken av vilkårlige pågripelser og tortur. De avviser at det finnes politiske fanger i landet.

Likevel ropte Amnesty International i desember varsku om et ras av henrettelser i Egypt. Menneskerettighetsgrupper anslår at regimet holder 60.000 politiske fanger.

Sisis grep om makten i landet har vokst seg sterkere siden 2013. Året etter ble han valgt til president, og han ble gjenvalgt i 2018 – begge ganger med nesten 97 prosent av stemmene, ifølge offisielle tall.

Anklages for terror

I april 2019 stemte 89 prosent av velgerne ja til å la Sisi sitte som president fram til 2030, samt styrke hans kontroll over rettsvesenet. Noen få måneder senere samlet demonstranter seg igjen på Tahrir-plassen, men denne gangen endte de fleste av dem i fengsel.

Rettsvesenet bruker ofte lovparagrafer om terrorisme og spredning av falske nyheter mot opposisjonen.

De militære slipper samtidig unna med korte straffer, dersom de blir dømt i det hele tatt.

Stadig unntakstilstand

Myndighetene viser ofte til terrortrusler når de anklages for brudd på menneskerettighetene.

Siden militærkuppet i 2013 har regimet slitt med å nedkjempe et jihadistisk opprør på nord på Sinai-halvøya.

Egypt-forsker Sherif Mohyeldeen ved Carnegie Middle East Center i Beirut sier de rapporterte overgrepene bidrar til å nøre opp under den strukturelle volden og kan føre til mer ekstremisme.

Egyptiske medier er også blitt undertrykt. Hundrevis av nyhetsmedier er blitt stengt eller kjøpt opp av militæret, som styrer store deler av den egyptiske økonomien.

Journalister fengslet

28 journalister sitter i fengsel i skrivende stund. Kun en håndfull uavhengige medier lever videre.

Unntakstilstanden som ble innført i 2017 og forlenget under koronapandemien, blir av mange sett på som et redskap for regimets strenge grep.

Undertrykkelsen tok en ny og spektakulær vending i november, da tre menneskerettsaktivister ble pågrepet etter å ha møtt ambassadører og andre diplomater fra vestlige land, deriblant Norge.

De ble siktet for terrorisme og for å ha spredd feilinformasjon. Først etter uvanlig sterke internasjonale reaksjoner ble de tre løslatt en måned senere.

Personvernpolicy