Økende republikansk motstand mot riksrett
Det er betydelig motstand blant republikanerne mot riksrettssaken for Donald Trump. Dermed kan det bli vanskelig for demokratene å få ham dømt.
Leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, ventes å sende riksrettstiltalen til Senatet mandag. Tiltalen består av en eneste artikkel, nemlig oppvigleri til opprør, etter stormingen av Kongressen.
Senatets ledere ble i helgen enige om å utsette rettsforhandlingene, og planen er nå at de skal starte 9. februar.
Begge parter er enig om at selve saken kan behandles raskt, men stadig flere republikanske senatorer uttrykker motvilje mot saken, noe som skaper tvil om demokratene kan klare å samle de minst 17 republikanerne de trenger for en fellende dom.
Demokratene hadde håpet at fortørnelsen mange republikanere viste rett etter stormingen av Kongressen, betydde at de ville stemme for å dømme Trump, men den fortørnelsen ser ut til å ha kjølnet etter hvert.
– Helle bensin på bålet
– Jeg synes saken er dum. Jeg mener den virker mot sin hensikt. Vi har allerede et flammende bål i dette landet, og det er som å helle en masse bensin på bålet, sier Marco Rubio.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan erkjenner likevel at Trump, som oppfordret tusener av tilhengere til å marsjere mot Kongressen for å protestere mot at valgseieren til Joe Biden ble godkjent, bærer noe av ansvaret.
Men å rote opp i det igjen ville ikke være bra for landet, mener han.
Andre republikanere mener Senatet ikke har myndighet til å stille en privatperson, som Trump nå er, for riksrett. Senator Mike Rounds sier at grunnloven ikke åpner for riksrett mot en tidligere president.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er andre ting vi heller burde jobbe med, inkludert å godkjenne Bidens kabinettmedlemmer, sier han.
Romney kan stemme for
Men Mitt Romney, som har vært svært kritisk til Trump, sier at de fleste grunnlovseksperter mener en sak mot en ekspresident ikke er grunnlovsstridig.
Romney, den eneste republikanske senatoren som stemte for å dømme Trump i den første riksrettssaken i fjor, antydet overfor CNN at han kan komme til å stemme mot Trump igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sa at «den oppviglingen som Trump anklages for, og som vi så selv, er et forhold som omfattes av riksrett. Hvis ikke, hva er da et slikt forhold?»
Biden opptatt av sitt program
Biden selv holder fingrene fra riksrettssaken. Han er mest opptatt av at Trump blir fortid, og av å komme raskt i gang med å bekjempe koronaviruset og gjenopplive en stagnerende økonomi.
Bidens talskvinne Jen Psaki sier at Biden mener det er helt opp til Senatet og Kongressen å bestemme hvordan de vil holde Trump til ansvar.
En av dem som er valgt til å legge fram saken i Senatet, kongresskvinne Madeleine Dean, tror saken blir unnagjort raskere enn den forrige riksrettssaken, som tok 21 dager.
Hun sier hun var i salen i det «skrekkinngytende øyeblikket» da mobben begynte å dundre på døra mens de ropte «Heng Mike Pence».
Hun er klar på at Trump må stilles til ansvar for sin rolle.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var en helt spesielt avskyelig forbrytelse fra en presidents side, sier hun.
Minst 17
Det trengs to tredels flertall for en fellende dom i Senatet. Demokratene har 50 mandater og trenger dermed å få med seg minst 17 republikanere dersom alle demokratene stemmer for.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen få, blant dem Romney og Pat Toomey, har antydet at de vil stemme med demokratene, men demokratene er trolig helt avhengig av at republikanernes mektige leder Mitch McConnell går for en dom og dermed får med seg nok av sine kolleger til at to tredeler er innen rekkevidde.
McConnell, som i forrige uke gjorde det klart at han mener Trump provoserte tilhengerne sine før opptøyene, har ennå ikke sagt hva han vil stemme, bare at det blir et samvittighetsspørsmål.
Trump selv har ikke villet ta ansvar for stormingen av Kongressen, men fordømte 14. januar voldsbruken til sine støttespillere. Riksrettsprosessen har han kalt for latterlig og «den største heksejakten i politikkens historie».