Forskere: Nesten all global oppvarming skyldes mennesker

Drivende isfjell i Sermilikfjorden øst på Grønland. Lokalt og regionalt kan klimaet påvirkes av naturlige svingninger, som kommer i tillegg til den langsiktige globale oppvarmingen. Foto: Heiko Junge / NTB
Drivende isfjell i Sermilikfjorden øst på Grønland. Lokalt og regionalt kan klimaet påvirkes av naturlige svingninger, som kommer i tillegg til den langsiktige globale oppvarmingen. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: NTB scanpix

Det aller meste av oppvarmingen av jorda skyldes menneskelig aktivitet, ifølge en ny studie som bekrefter tidligere forskningsresultater.

Så langt har gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten steget omtrent 1,1 grader siden midten av 1800-tallet.

Tallet høres kanskje ikke dramatisk ut, men oppvarmingen har allerede en tydelig innvirkning på værsystemene rundt om på kloden.

Forskerne bak den nye studien har tatt en ny kikk på de mulige årsakene til utviklingen. Konklusjonen er at menneskene har skylden for det aller meste av temperaturøkningen.

– Dette er ingen overraskelse og i tråd med det FNs klimapanel har kommet fram til i flere runder, sier seniorforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning.

Tre scenarioer

For å sammenligne effekten av de mulige årsakene har forskerne gjort ulike simuleringer med de nyeste oppdaterte klimamodellene.

De undersøkte tre ulike scenarioer, ifølge nyhetsbyrået AFP. Bare i ett av dem var menneskeskapte utslipp av klimagasser tatt med i regnestykket. I et annet inngikk bare naturlige faktorer som kan innvirke på klimaet.

Resultatene er publisert i forskningstidsskriftet Nature Climate Change. Isolert sett ser det ut til at menneskelig aktivitet har bidratt til en oppvarming på mellom 0,9 og 1,3 grader.

Dette er helt i tråd med den målte oppvarmingen på 1,1 grader.

Samtidig holder forskerne muligheten åpen for at naturlige faktorer kan ha spilt en mindre rolle. De kan enten ha forsterket eller bremset oppvarmingen med 0,2 grader.

Video: Varmen forandrer Arktis for alltid

Sol og vulkaner

Blant slike potensielle naturlige faktorer er endringer i solas utstråling og partikler som spys ut av vulkaner.

Også endringer i havstrømmer og kosmiske stråler er blitt undersøkt av ulike forskergrupper på jakt etter alternative forklaringer på den globale oppvarmingen.

Samset sier temperaturen ble noe redusert i 1991 og 1992 etter et vulkanutbrudd på Filippinene. Midt på 1900-tallet kan temperaturen ha økt med 0,1 grad fordi sola strålte kraftigere.

Men i det store bildet ser det ikke ut som de naturlige faktorene har hatt stor betydning for utviklingen i nyere tid.

– Utslippene av klimagasser har hatt den soleklart sterkeste påvirkningen de siste 150 årene, sier Samset til NTB.

Havstrømmer

I tillegg til utslipp av CO2 og andre klimagasser blir klimaet også til en viss grad påvirket av utslipp av sot og partikler.

Avskoging og andre menneskeskapte påvirkninger på landskapet har også en innvirkning på den globale temperaturen.

Lokalt og regionalt har naturlige faktorer en større betydning. I Norge og Nord-Atlanteren kan klimaet bli påvirket av endringer i store havstrømmer – i tillegg til den langsiktige globale oppvarmingen.

I 2020 har det vært et historisk kraftig fall i klimautslippene som følge av coronapandemien. Men det ventes at utslippene raskt tar seg opp igjen idet økonomien bedrer seg.

Hvor kraftige klimaendringene blir i tiårene fremover, vil avhenge av størrelsen på utslippene.

Video: Studie om Grønlandsisen vekker oppsikt

Personvernpolicy