QAnon – fra pedofili og pizza til storming av Kongressen

Etter angrepet på Kongressen har flere sosiale medier slått hardere ned på QAnon-bevegelsen og stengt kontoer i hopetall. Det kan drive bevegelsen under jorden digitalt, noe eksperter frykter kan bidra til økt radikalisering.

Men de mange hundre tusen som støtter bevegelsen, og de sinteste og mest aktive som med vold trengte seg inn i USAs nasjonalforsamling, kom ikke ut av intet. For drøyt fire år siden ble verden for alvor kjent med «Pizzagate». Etter å ha levd et liv på nettforum og falske nyhetsnettstedet, havnet forløperen til QAnon på avisforsider verden over.

Da dukket en væpnet mann opp for å undersøke falske påstander om at fremstående demokrater drev en pedofiliring fra kjelleren i en pizzarestaurant i Washington. Mannen ville også redde barna han mente ble brukt som sexslaver.

Dypstaten

Året etter dukket det opp meldinger fra en bruker som kalte seg «Q Clearance Patriot» opp på nettforumene 4chan og 8 kun. Brukeren, som hevdet å jobbe i etterretningen og å ha tilgang til gradert informasjon, holdt liv i overgrepspåstandene. Ikke bare ble det hevdet at demokrater drev en satanistisk pedofiliring, det statlige sikkerhetsapparatet – omtalt som dypstaten – konspirerte med en global elite for å dekke over det hele.

Ifølge historien som ble fortalt, kjempet president Donald Trump mot disse kreftene, og en «oppvåkning» var i vente. Trumps gjentatte påstander om en sammensvergelse mot ham fra folk i statsapparatet ga næring til Q, som flyttet til mer kjente nettsteder og tiltrakk seg nye følgere. De viste sin tilhørighet med klær og merker med bokstaven Q.

Vekst i sosiale medier

Deling i sosiale medier bidro til økt vekst. Titusener og senere hundretusener tilhørte QAnon, som fremsto som et nokså løst nettverk. Ifølge forskere tiltrakk bevegelsen seg folk fra med hvit makt-sympatier og andre fra ytre høyre fløy. Folk som tror på konspirasjonsteorier knyttet til vaksiner, fant også en plass i QAnon.

– Bevegelsen er som en svamp for konspirasjonsteorier. Alt tas alvorlig, fra antisemittisme til 5G til masker, også science fiction, sier nettforsker Tristan Mendes France ved Universitetet i Paris.

Miro Dittrich, en forsker som følger med på ekstremisme på nettet, sier konspirasjonsteorier ofte blomstrer i krisetider, når folk føler seg maktesløse eller trenger en syndebukk.

– Etter 11. september, som ga grobunn for mange konspirasjonsteorier, er jeg redd vi er vitne til det samme fenomenet knyttet til pandemien, sier Dittrich, Han sier sosial isolasjon på grunn av koronarestriksjoner samt mye tid på nettet bidrar til interessen.

Tankesmia ISD i London sier antall QAnon-relatert poster på Facebook nesten ble tredoblet mellom mars og juni i fjor, da folk mange steder i verden måtte holde seg inne.

Trump deler på Twitter

Donald Trump har ikke uttrykt direkte støtte til QAnon, men har tvitret innhold fra kontoer som sprer bevegelsens budskap. Samtidig har presidenten heller ikke fordømt bevegelsen, og han har nytt godt av støtte fra QAnon-tilhengere.

– Han skiller seg kanskje ut fra andre presidenter, men ikke fra den voksende mengden av amerikanere med en forkjærlighet for konspirasjonsteorier, sier professor Rich Hanley ved Quinnipiac University. Han mener presidenten gjenspeiler et samfunn som blir stadig mer forvirret av et internett der mye ikke er som det fremstår.

Trump har også skrytt av Marjorie Taylor Greene, en av flere QAnon-tilhengere som ble valgt inn i Kongressen sist høst. Greene sier det var Trump som inspirerte henne til å stille til valg, og hun mener «Q er en patriot».

Frykter ytterligere radikalisering

Mange av dem som stormet Kongressen for snart to uker siden, er også kjente figurer i QAnon-miljøet. En av de mest kjente – og gjenkjennelige – er mannen kjent som «Q-sjamanen», som stilte i pelslue, horn og med bar overkropp i senatssalen. Også en rekke andre av dem som tok seg inn i bygningen, hadde bokstaven Q godt synlig på klærne.

Etter stormingen har altså mange sosiale medier strammet inn praksisen overfor QAnon. Kontoer stenges i hopetall – over 70.000 bare på Twitter – og både der og på Facebook er det blir vanskeligere å spre konspirasjonsteoriene. De to plattformene advarte også mot mer vold fram mot innsettelsen av Joe Biden som ny president.

Forsker Tristan Mendes France sier utestengelsen fra de mest populære plattformene kan bety at konspirasjonsteoretikerne går under jorden digitalt. Han mener en flytting til mer ytterliggående plattformer gjør at de som ikke allerede tilhører den harde kjernen, kan bli enda mer radikalisert.