Banebryteren Kamala Harris

Kamala Harris blir USAs 49. visepresident. Ingen før henne har vært verken kvinne, svart eller hatt asiatisk bakgrunn. Foto: Susan Walsh / AP / NTB
Kamala Harris blir USAs 49. visepresident. Ingen før henne har vært verken kvinne, svart eller hatt asiatisk bakgrunn. Foto: Susan Walsh / AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Joe Biden vant valget, men det er Kamala Harris som blir historisk når hun tas i ed som USAs nye visepresident.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun blir nemlig både den første kvinnelige, den første svarte og den første med asiatisk bakgrunn som blir visepresident i USA.

Da det i november ble klart at Biden og Harris sto igjen som valgvinnere, var det derfor en stor dag for mange.

– Det er utrolig, helt utrolig. Jeg får tårer i øynene og kjenner gleden i hjertet. Jeg kunne ikke vært mer stolt over Kamala Harris og alt det hun representerer, sa Susan Rice, Barack Obamas FN-ambassadør og en av dem på kortlisten til å bli Bidens visepresidentkandidat, til CNN.

California-oppvekst

Harris' liv følger skissene til den amerikanske drømmen. Hun ble født 20. oktober 1964 i Oakland i California, og er datter av akademikerforeldrene Shyamala Gopalan og Donald Harris, som innvandret fra henholdsvis India og Jamaica.

De skilte seg da hun var sju år gammel, og Kamala og søsteren Maya tilbrakte mesteparten av tiden hos moren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun utdannet seg til jurist ved Howard University i Washington D.C. og University of California. Etter å ha slått seg opp som advokat i California på 90-tallet, ble hun statsadvokat i San Francisco i 2004.

Hun ble som første fargede kvinne valgt til justisminister i California i 2010, og ble sittende fram til 2017, da hun ble en av to demokratiske senatorer fra California. I 2014 giftet hun seg med advokaten Doug Emhoff, som legger advokatpraksisen på is og blir USAs første «second gentleman» når kona tiltrer embetet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Presidentambisjoner

Harris forsøkte først å bli president, og i den første av Demokratenes debatter stjal hun showet.

Hun sa at hun ikke trodde Biden var rasist, før hun la til et tungt «men».

Deretter kritiserte hun ham for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskillet, og for å ha vært motstander av såkalt bussing, som innebar at skoleelever ble busset til skoler utenfor sitt opprinnelige skoledistrikt for å styrke integreringen og mangfoldet ved skolene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun ga imidlertid sin støtte til Biden etter at hun trakk seg fra primærvalget, og ble senere spurt om å være hans visepresidentkandidat.

Politiske standpunkter

Som senator arbeidet Harris blant annet for reform av helsevesenet, strengere våpenlover, mer liberal innvandringspolitikk og progressiv skattereform.

Hun styrket den nasjonale profilen sin under høringen av nåværende høyesterettsdommer Brett Kavanaugh og senere under riksretten mot president Donald Trump.

Som presidentkandidat lovet hun å sørge for at USAs millioner av papirløse på sikt blir statsborgere, og hun la fram skissene til en klimaplan som skulle sørge for nullutslipp innen 2045 , skriver BBC.

Harris ble av Biden omtalt som en forkjemper for de svakerestilte da han kunngjorde at hun var utpekt som visepresidentkandidat. Av Trump-kampanjen ble hun stemplet som en trojansk hest for en radikal venstrefløy i Det demokratiske partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktivist og «top cop»

Harris er barn av aktivistforeldre, som kjempet for borgerrettigheter og stemmerettigheter da de var legestudenter ved Berkeley-universitetet i California, ifølge New York Times. De tidlige erfaringene fra aktivisttida overbeviste henne om å søke seg inn mot den politiske eliten og Washington.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Avgjørelsen jeg tok, var å forsøke å arbeide fra innsiden av systemet, der jeg ikke trenger å be om lov for å endre det som må endres, forklarte hun til avisa i sommer da de store Black Lives Matter-demonstrasjonene pågikk som mest i USA.

Hun har imidlertid fått kritikk fra enkelte liberale og svarte demokrater for kjennelser hun sto bak da hun var statsadvokat i Alameda-fylket og senere justisminister i California – der hun fikk kallenavnet «top cop» (sjefspoliti).

Kritikerne mener hun ikke har slått hardt nok ned på politivold og for ofte latt ting være som de er. Selv sier hun at hun alltid gikk inn for reform i kriminallovgivningen.