Uklart hvordan riksrettsprosessen blir i Senatet

Presidenten i Representantenes hus, Nancy Pelosi, slår fast at det er flertall for å stille Donald Trump for riksrett for andre gang, for å ha oppildnet til opprør mot staten. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB
Presidenten i Representantenes hus, Nancy Pelosi, slår fast at det er flertall for å stille Donald Trump for riksrett for andre gang, for å ha oppildnet til opprør mot staten. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For annen gang stilles president Donald Trump for riksrett. Men etter avstemningen i Representantenes hus er det uklart hvordan prosessen videre blir.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle 222 demokrater i Representantenes hus og ti av de 211 republikanerne stemte for resolusjonen om å stille Trump for riksrett for å ha oppildnet til opprør mot staten etter at tusener av Trump-tilhengere stormet Kongressen i forrige uke.

Dermed er neste skritt at saken sendes til Senatet, der en delegasjon fra Representantenes hus fungerer som aktorat, og de 100 senatorene frikjenner eller dømmer presidenten.

Men siden det bare er en uke igjen til Trump uansett ikke lenger er president, er det uklart hvordan prosessen blir, og om det overhodet er konstitusjonelt grunnlag for å føre en riksrettssak mot en avgått president.

Etter planen møtes ikke Senatet før 19. januar, dagen før Joe Biden blir tatt i ed som USAs nye president.

Trump går av først

Det har vært spekulasjoner om den republikanske flertallslederen Mitch McConnell kunne innkalt Senatet tidligere og framskynde riksrettssaken, men han avsannet det onsdag ettermiddag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om Senatet ikke får riksrettstiltalen før 19. januar, er det ingen mulighet for at saken kan behandles i tide til at Trump kan avsettes før han ellers skulle gå av. McConnell sier at behandlingen ikke kan begynne før 20. januar, samme dag som Biden tas i ed.

Uansett blir det et Senat med demokratisk flertall som skal behandle riksretten videre, siden de to sist valgte demokratiske senatorene fra Georgia blir tatt i ed mot slutten av neste uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny flertallsleder

Da vil McConnell miste sin stilling som flertallsleder, mens demokraten Chuck Schumer overtar. Dermed blir det speakeren i Representantenes hus Nancy Pelosi som i samarbeid med Schumer bestemmer hvordan den videre prosessen blir.

Biden har uttrykt frykt for at en riksrettssak skal komme i veien for hans første viktige dager som president, når han skal få vedtatt viktige saker som en krisepakke for koronapandemien og få sine ministre godkjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derfor blitt antydet at Pelosi kan vente med å oversende tiltalen til senere, eller foreslått at Senatet kan behandle riksrettssaken og Bidens agenda parallelt.

Trengs to tredels flertall

Det trengs to tredels flertall for å dømme presidenten i Senatet. Dermed må de 50 demokratene få med seg minst 17 republikanere.

Allerede har to, Lisa Murkowski og Pat Toomey, varslet at de stemmer for å dømme presidenten, og det er ventet at flere andre, blant dem Mitt Romney, gjør det samme.

Ved den forrige saken i januar i fjor sørget mektige McConnell for at alle republikanerne i Senatet, unntatt Romney, stemte for å frikjenne Trump.

Men New York Times melder at McConnell denne gangen mener at Trump er skyldig, og at han kan se saken som en gylden anledning til å få Trump ut av det republikanske partiet en gang for alle.

Skulle han stemme for å dømme Trump, får han trolig med seg en rekke andre republikanere, kanskje nok til en dom mot presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvil om sak kan føres

Men om det ikke er mulig å gjennomføre en sak før Trump går av, er det en rekke forfatningseksperter som mener at en ekspresident ikke kan stilles for riksrett, og at saken derfor må falle bort.

De tre gangene en president er stilt for riksrett tidligere, Andrew Johnson i 1868, Bill Clinton i 1998 og Trump i fjor, skjedde det mens de fortsatt var president.

Men Kongressen har flere ganger stilt senatorer og dommere for riksrett etter at de ikke lenger hadde stillingen.

Et av demokratenes viktigste argumenter for å stille Trump for riksrett selv om han går av før, er at en dom vil sørge for at han aldri mer vil kunne velges til en føderal stilling igjen, med andre ord at han ikke ville kunne stille i presidentvalget i 2024, slik han har antydet at han vil.