Dette er sikkerhetsmekanismene som skal hindre Trump å trykke på atomknappen

Robert Murdoch-eide medier, som har sluttet helhjertet opp om Donald Trump, forsøker nå å distansere seg fra presidenten og mener at han har gått for langt.
Robert Murdoch-eide medier, som har sluttet helhjertet opp om Donald Trump, forsøker nå å distansere seg fra presidenten og mener at han har gått for langt. Foto: Brynn Anderson / AP

Det er lagt inn sikkerhetsmekanismer som kan hindre en amerikansk president å starte et atomangrep. Men det endelige ordet er det uansett presidenten som har.

Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, frykter at Donald Trump kan finne på å ta i bruk atomvåpen i løpet av sine siste dager som president.

En bekymret Pelosi ringte fredag til forsvarssjef Mark Milley for å bli orientert om hva som egentlig kan gjøres for å hindre en «hemningsløs» president fra å trykke på atomknappen.

Trump har kommet med gjentatte utfall og trusler mot Iran i løpet av sin tid som president, og landet står trolig øverst på lista over dem han kan tenkes å ta i bruk militærmakt mot.

Trump har ikke antydet at han planlegger bruk av militærmakt før han går av, men Pelosi og Demokratene føler seg likevel ikke helt trygge på hva han kan komme til å finne på.

En talsmann for Milley bekrefter at han ble oppringt av Pelosi.

– Han svarte på spørsmålene hennes om prosessen knyttet til hvem som kan autorisere bruk av atomvåpen, sier talsmannen Dave Butler.

Uendret siden 1945

USAs prosedyre for bruk av atomvåpen har vært uendret siden daværende president Harry Truman beordret atomangrep mot de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Amerikanske presidenter trenger formelt sett ikke å rådføre seg med verken Kongressen eller andre før de beordrer bruk av atomvåpen, ei heller Pentagon. Det er likevel bygd inn noen sikkerhetsmekanismer.

Militære offiserer kan nekte å utføre presidentens ordre om å benytte atomvåpen, men bare dersom det foreligger en juridisk vurdering som konkluderer med at et slikt angrep vil stride mot grunnloven eller krigens folkerett.

Gråsone

Dette er imidlertid en gråsone, ettersom det aldri har vært prøvd, og flere deler derfor Pelosis bekymring.

– Dersom forsvaret får en ulovlig ordre fra USAs president, kan og bør de nekte å utføre den ordren dersom presidenten blir ansett for å være ute av stand til å fatte rasjonelle beslutninger, sier Tom Z. Collina, som sammen med tidligere forsvarsminister William J. Perry har skrevet boken «The Button» om faren for at presidenter skal ta i bruk atomvåpen.

Prosedyrene tilsier at presidenten skal rådføre seg med forsvarsministeren, forsvarssjefen og øverstkommanderende for U.S. Strategic Command, som har den operasjonelle kontrollen med USAs atomarsenal, før han eventuelt beordrer et angrep.

Det endelige ordet er det uansett presidenten som har, ettersom Truman i sin tid sørget for at beslutninger knyttet til bruk av verdens farligste våpen måtte fattes av sivile og ikke militære ledere.

Under den kalde krigen, da USA lå i rustningskappløp med Sovjetunionen, ble det besluttet at prosessen med å avfyre atomvåpen ikke måtte ta lengre tid enn 10 minutter. Det ble derfor sett som fornuftig at retten til å ta den beslutningen lå hos én eneste person, presidenten.

Vil endre prosedyrene

Nå er det andre tider, og etter at Trump ble valgt til president har flere argumentert for at prosedyrene må endres.

– Trump kan i løpet av minutter avfyre hundrevis av atomvåpen, eller kun ett. Han trenger ikke å rådføre seg med noen, skriver Collina og Perry på nettstedet Politico.

De mener at Kongressen også må ta del i avgjørelsen om bruk av atomvåpen, noe som også ble diskutert under en høring i Senatet i 2017.

Tidligere øverstkommanderende for det amerikanske atomarsenalet, general Robert Kehler, fikk da spørsmål om hva som ville skje dersom forsvarsledelsen nektet å utføre presidentens ordre om bruk av atomvåpen.

– Det vil være en svært interessant situasjon, rent grunnlovsmessig, lød hans svar.

Personvernpolicy