Stoltenberg: Kina undergraver menneskerettighetene

Generalsekretær Jens Stoltenberg har ledet det to dager lange videomøtet for Natos utenriksministre. Han sier han gleder seg til han igjen kan ønske ministrene velkommen til Brussel og møte dem ansikt til ansikt.
Generalsekretær Jens Stoltenberg har ledet det to dager lange videomøtet for Natos utenriksministre. Han sier han gleder seg til han igjen kan ønske ministrene velkommen til Brussel og møte dem ansikt til ansikt. Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nato-sjef Jens Stoltenberg er tydelig når han snakker om Kinas manglende respekt for menneskerettigheter og at landet ikke deler verdiene til Natos medlemmer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinas vekst var hovedtema da Natos utenriksministre avsluttet sitt møte onsdag. Budskapet fra Stoltenberg var på linje med uttalelser han kom med før møtet.

– Kina deler ikke våre verdier. De undergraver menneskerettighetene og opptrer bøllete overfor andre land, sier generalsekretæren etter møtet. For anledningen var også EUs utenrikssjef med, sammen med ministrene fra Sverige og Finland samt partnerlandene Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.

– Forsvare felles interesser

Tross de skarpe ordene om Kina, understreket Stoltenberg igjen at Kina ikke er en motstander for Nato.

– Kinas vekst åpner også for nye muligheter innen handel og til engasjement rundt rustningskontroll og klima. Men det er også utfordringer. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett og er i økende grad en systemisk konkurrent, påpeker Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Derfor må likesinnede demokratier jobbe sammen. Det er i vår interesse å forsvare våre felles verdier og en regelstyrt verdensorden. Som en voksende makt må Kina respektere denne ordenen.

På møtet diskutert ministrene hvordan de kan jobbe tettere med sine partnerland, og Stoltenberg trakk fram både deling av informasjon og innsikt.

Refleksjon

– De siste årene har det vært en tydelig endring i vår forståelse av Kina. Sikkerhetsutfordringene Kinas vekst står for er også en av grunnene til at Nato må få et mer globalt perspektiv. Det er også en del av refleksjonsprosessen Nato 2030, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp den refleksjonsprosessen var et hovedtema på møtet dagen før. Stoltenberg mottok nylig rapporten fra ekspertgruppen som skal bistå ham med prosessen for å styrke de politiske aspektene ved Nato.

Arbeidet startet etter toppmøtet i London for et år siden, og planen er at Stoltenberg skal legge fram sine forslag på det neste toppmøtet, som blir i 2021.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svartehavet

Et annet tema på siste møtedag var situasjonen i Svartehavet. Til denne sesjonen var Georgia og Ukraina invitert.

– Denne regionen er strategisk viktig, og vi ser at Russland fortsetter å krenke Georgias og Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, sier Nato-sjefen. Han påpeker at Russland fortsetter å bygge opp sin militære tilstedeværelse på Krim og utplassering av styrker i regionen.

– Nato svarer ved å styrke vårt nærvær på land, til havs og i luften, sa han og viste til at så nylig som sist uke gjennomførte Nato-fly en øvelse i Svartehavet sammen med en amerikanske marinefartøy.

Vanskelig spørsmål om Afghanistan

Et annet viktig tema på dette møtet har vært Natos oppdrag i Afghanistan, der USA er i ferd med å redusere sin styrke. På nyåret skal alliansen vurdere om fredsprosessen er kommet så langt at de kan trekke seg ut. Dersom Taliban oppfyller sin del av avtalen med USA fra sist vinter, skal alle utenlandske styrker være ut av landet i mai.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg har en rekke ganger understreket at ingen ønsker å bli i Afghanistan lenger enn nødvendig, men han minner om at det er risiko forbundet både med å bli værende og med å dra.

– Hvis vi drar for tidlig, risikerer vi at landet igjen blir en trygg havn for internasjonal terrorisme. Dersom vi blir, risikerer vi et lengre oppdrag med fornyet vold.