Innbyggerne i Nagorno-Karabakh vender hjem til ødelagte hus og usikker framtid

Russiske styrker patruljerer grensene ved Nagorno-Karabakh for å sjekke at våpenhvilen holder. 
Foto: AP/NTB
Russiske styrker patruljerer grensene ved Nagorno-Karabakh for å sjekke at våpenhvilen holder. Foto: AP/NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt måtte de forlate: Husdyr, avlinger og bolighus. Nå vender armenerne hjem til den krigstrette hovedstaden i Nagorno-Karabakh, der fremtiden er trøstesløs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom 7.000 og 90.000 mennesker flyktet hals over hodet i september. Da brøt det ut nye kamper mellom de gamle sovjetisk allierte Armenia og Aserbajdsjan over området Nagorno-Karabakh, en etnisk armensk lomme som rev seg løs fra Bakus kontroll under krigen på 1990-tallet.

Nå har rundt 20.000 vendt tilbake. Kampene har stilnet etter at russerne grep inn og fikk presset fram en slags fredsavtale som ble undertegnet av både Armenia og Aserbajdsjan 9. november.

Armenia har mistet landområder utenfor Nagorno-Karabakh, men også den nordlige delen av selve kjerneområdet er nå under aserbajdsjansk kontroll. Totalt sett har det armenske området inne på Aserbajdsjansk territorium krympet betydelig.

Tapere

Armenerne opplever en knugende følelse av tap, mens i Aserbajdsjan svulmer nasjonalfølelsen og seiersgleden. Mange armenere som i 30 år har levd i områder som har vært kontrollert av utbryterne, tapte alt under seks uker med kamper. Nå er disse områdene underlagt aserbajdsjansk kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I Stepanakert stuer de hjemvendte armenerne seg sammen i hoteller som er stilt til rådighet, og hundrevis er avhengige av mat fra Røde Kors.

70 år gamle Elmira Grigoryan har akkurat fått utdelt en liten plastpose med pasta, sukker og noe hermetikk. Litt ubesluttsom står med posten i hånden, mens tårene renner.

Store områder

Grigoryan bodde øst for Karabakh, i en landsby mellom Martini og Aghdam, i et område som aserbajdsjanerne tok over 20. november. I henhold til fredsavtalen kunne regjeringen i Baku ta tilbake store områder som tidligere hadde vært under armensk kontroll og bebodd av armenere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den dagen avtalen trådte i kraft, kom endringene raskt. Elimira forteller at soldater fra Baku dukket opp umiddelbart og beordret fraflytting.

– Så vi hadde ikke noe valg. Vi dro, og alt ble stående igjen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fikk riktignok vende tilbake for å ta med seg eiendeler, beskyttet av armenske soldater og russiske fredsbevarende styrker.

– Vi tok med det vi klarte. Vi ble der hele dagen, men så var det over.

Uten framtid

55 år gamle Marine Saargsyan rusler tilbake til sitt enkle hotellrom etter å ha fått matposen fra Røde Kors. Tre senger er klemt inn i rommet, som er uten vindu. Her bor Saargsyan med sin svigerdatter som har en tre år gammel jente og en nyfødt på seks måneder.

Familien bodde i Sjusja, en historisk by åtte kilometer fra Stepanakert. Byen ble tatt av aserbajdsjanerne da krigshandlingene var på det mest intense. Saargsyan tok med sine nærmeste og dro til den armenske hovedstaden Jerevan.

– Nå er vi tilbake, men finner ingen steder å bo. Myndighetene har plassert oss i dette hotellet. I Sjusja hadde vi en treroms leilighet og husdyr. Her har vi ingenting, sier hun.

Saargsyan har penger som varer noen dager, rundt 10 doller i verdi. Etter det vet hun ikke.