Frykter at Tigray-opprørere går til geriljakrig

Etiopiske regjeringsstyrker (bildet) hevder å ha tatt kontroll over Mekele, hovedstaden i Tigray-regionen, men Tigray-folkets frigjøringshær (TPLF) er en mektig motstander og lover å kjempe videre. Foto: ENA / AP / NTB
Etiopiske regjeringsstyrker (bildet) hevder å ha tatt kontroll over Mekele, hovedstaden i Tigray-regionen, men Tigray-folkets frigjøringshær (TPLF) er en mektig motstander og lover å kjempe videre. Foto: ENA / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Etiopiske regjeringsstyrker hevder å ha tatt kontroll over hovedstaden i Tigray-regionen, men TPLF er langt fra nedkjempet og er eksperter på geriljakrigføring

Tusenvis av mennesker er trolig drept i de etiopiske angrepene mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), og over 45.000 har flyktet over grensa til Sudan.

Tigray er fortsatt avsperret, men hjelpearbeidere i regionhovedstaden Mekele forteller om sykehus fulle av sårede. Situasjonen i byen blir beskrevet som rolig, men lite tyder på at konflikten er over.

TPLFs leder Debretsion Gebremichael hevdet mandag at han fortsatt befant seg i Mekele og avviste at kampen var over.

– Vi kommer til å vinne, sa han på telefon.

200.000 soldater

Ifølge tankesmia International Crisis Group kan TPLF trolig mønstre over 200.000 soldater og militsmedlemmer.

Mange av dem er veteraner fra den 17 år lange geriljakrigen som i 1991 resulterte i at Etiopias daværende militærjuntaen og diktator Mengistu Haile Mariam ble styrtet.

TPLF og tigrayene, som bare utgjør 6-7 prosent av Etiopias befolkning, kom til makten og tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.

Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep, ikke minst mot oromoene, og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.

Stat i staten

TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.

I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter og missiler.

Angrepet var dråpen som fikk det til å renne over for Abiy, som 4. november ba regjeringsstyrkene rykke inn og ta kontroll over Tigray.

Massakrer og propaganda

Regionen har siden vært avsperret, og verken journalister eller andre uavhengige observatører har fått slippe inn. Mye av informasjonen som har kommet ut, har vært propaganda, og hva som egentlig har skjedd i Tigray de siste ukene, er derfor uklart.

Amnesty International har bekreftet at flere hundre sivile ble massakrert i landsbyen Mai-Kadra natt til 9. november, ifølge øyenvitner av TPLF-styrker.

I landsbyen Humara skal det være funnet over 70 drepte, også de angivelig drept av TPLF-styrker.

TPLF anklages også for å ha gjennomført minst tre rakettangrep mot strategiske mål i nabolandet Eritrea, som de anklager for å støtte den etiopiske militæroffensiven.

De etiopiske styrkene anklages på sin side for fly- og artilleriangrep mot sivile mål, blant annet universitetet i Mekele.

Frykter geriljakrigføring

En brutal grensekrig mellom Etiopia og Eritrea krevde i årene 1998 til 2000 anslagsvis 300.000 liv, og TPLF har i alle år siden hatt Eritreas president Isaias Afwerki høyt på sin liste over fiender.

Selv om situasjonen i Tigray nå skal være rolig, er det få som tror at konflikten er over.

Frykten er at TPLF skal søke tilflukt i de ugjestmilde fjellområdene øst i regionen og føre en utmattende geriljakrig derfra.

For at opprørerne skal kunne lykkes med dette, må de imidlertid sikre seg forsyningslinjer og aller helst baser utenfor Tigray.

Sudan

TPLF har ingen mulighet til å bringe inn forsyninger gjennom Eritrea, og det eneste landet som gjenstår er dermed Sudan.

Under krigen mot Mengistu-regimet hadde TPLF baser i Sudan, og for etiopiske regjeringsstyrker er det derfor viktig å kontrollere denne grensa.

Grenseområdet mot Sudan er i motsetning til det østlige Tigray flatt og oversiktlig, og det vil være en fordel for regjeringsstyrkene som kan bruke kampfly og helikoptre.

– Den eneste måten TPLF kan flykte og få friske forsyninger er gjennom Sudan, sier Arhe Hamednaca til BBC.

Forberedt

Arhe er født i Eritrea, kjempet selv som barnesoldat mot regimet i Addis Abeba og sitter i dag i den svenske nasjonalforsamlingen for Socialdemokraterna.

Etiopiske regjeringsstyrker forstår imidlertid viktigheten av å kontrollere grensa mot Sudan og har alt rykket inn i området, understreker han.

– Det er nye tider. TPLFs forsyningsruter er nå usikre, og i nord har de president Isaias Afwerkis Eritrea som sin fremste fiende, konstaterer redaktøren for BBC Tigrinya, Samuel Ghebhrehiwet.

Flyvåpen

Den etiopiske regjeringshæren er med sine rundt 140.000 soldater tallmessig underlegne TPLF, men har et velutstyrt flyvåpen bestående av avanserte russiske Sukhoj-kampfly og MiG-helikoptre.

De har også mengder av russiske T-55 og T-72 stridsvogner, samt avanserte missiler i sitt arsenal.

Skulle det trengs, får de også trolig bistand fra Eritreas regjeringshær, som ifølge CIA antas å ha rundt 200.000 under våpen.

Ingen enkel kamp

Arhe advarer likevel mot å tro at kampen mot TPLF vil bli enkel, til tross for kampfly og store styrker.

– Amerikanerne hadde alle former for droner og kampfly i Afghanistan, men Taliban overlevde for det, sier han.

– Houthi-opprørerne i Jemen har også overlevd angrepene fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, selv om de våpenmessig er overlegne, påpeker Arhe.

Personvernpolicy