Kurderne følger spent med på Israels normalisering med araberstater

En israelsk turist går med slips med både det israelske og emiratiske flagget etter normaliseringen av forholdet mellom landene. Foto: Malak Harb / AP / NTB
En israelsk turist går med slips med både det israelske og emiratiske flagget etter normaliseringen av forholdet mellom landene. Foto: Malak Harb / AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Irakiske kurdere har alltid hatt et spesielt bånd til Israel. Nå ser de på med blandede følelser mens sistnevnte normaliserer forholdet med flere araberstater.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For flere tiår siden delte irakiske kurdere og Israel en felles fiende, og de kjente begge følelsen av å bli forfulgt. Nå følger kurderne med mens Israel knytter bånd til arabiske land som historisk har vært landets fiender.

Bare noen uker etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med Bahrain og De forente arabiske emirater, med amerikansk oppbakking, besøker bahrainske embetsmenn Tel Aviv, og skip fra Emiratene går til havn i Haifa.

Det har vært en rask omvending for land som hadde lovet å isolere og boikotte Israel helt til det forelå en fredsavtale med palestinerne.

Flere i den autonome regionen Kurdistan i Nord-Irak synes det har kommet på overtid. I sin egen kamp for selvstendighet er de ofte blitt kalt Israels agenter.

– Det er bra arabiske land normaliserer forholdet til Israel. Men det er et følelsesmessig bånd mellom kurdere og jøder, på grunn av urettferdigheten vi begge har lidd under, sier Himdad Najat, en engelsklærer i den kurdiske hovedstaden Arbil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles historie

Mens kurdere utgjør en stor og undertrykket minoritet i Irak, Iran, Syria og Tyrkia, ble jøder forfulgt i arabiske land og Europa i flere århundrer. Jøder har fått sin egen stat i form av Israel, mens kurderne fortsatt venter. Da livredde jøder flyktet fra Irak på 1900- og 2000-tallet, rømte de ofte gjennom irakisk Kurdistan.

For å bøte på arabisk motstand mot Israel prøvde staten tidlig å rekke ut en hånd til ikke-arabiske folkegrupper i Midtøsten. Iraks kurdere tok den villig imot, ettersom begge var like sterke motstandere av sentrale myndigheter i Bagdad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Israel bidro med humanitær og militær hjelp til kurderne på 1980- og 90-tallet, da diktatoren Saddam Hussein drev brutale militære felttog nord i Irak. Senere støttet Israel opp om en kontroversiell folkeavstemning om uavhengighet i irakisk Kurdistan, selv om regionens øvrige allierte var motstandere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rent hykleri

Aktivisten Nabaz Rashad var en ivrig forkjemper for uavhengighet for kurderne i Irak. Mange av hans arabiske venner mente det ville skape et «nytt Israel i Midtøsten.»

Nå ser han bittert på mens Israel normaliserer forholdet med arabiske stater, tre i tallet foreløpig.

– Det er rent hykleri, sier han.

Likevel håper han det kan bidra til stabilitet i Midtøsten.

– Som kurder gir det meg også håp når jeg ser at et nytt land blir anerkjent. Det gir meg håp om at kurdere vil ha sitt eget land en dag.

Irakisk Kurdistan er allerede en autonom region, har egne sikkerhetsstyrker, og styrer egne landegrenser med Iran, Syria og Tyrkia.

Mener Irak bør normalisere forholdet

Rebwar Babakye, som leder utenrikskomiteen i parlamentet til irakisk Kurdistan, mener Irak bør normalisere forholdet til Israel for å fremme fred i Midtøsten.

– Det kan hjelpe arabiske land med å utvikle egne forskningsprogrammer gjennom utveksling, ettersom Israel er det ledende landet i regionen innen vitenskapelig og teknologisk forskning, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Irakisk Kurdistan kan ikke gjøre denne typen normalisering alene, men Babakye sier at dersom Israel åpner en ambassade i Bagdad, vil de trolig også åpne et konsulat i Arbil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskelig å se for seg forsoning

Trass i historiske bånd er det vanskelig å se for seg en forsoning mellom Israel og irakiske kurdere, mener analytikeren Hiwa Othman.

Forholdet mellom dem var nemlig også et forsøk fra kurderne på å få innpass hos supermakten USA. Nå er USA til stede i irakisk Kurdistan, dermed trengs ikke mellomleddet Israel.

I tillegg må irakisk Kurdistan, i langt større grad enn Bahrain og Emiratene, holde styr på følsomme bånd med Tyrkia og Iran. Begge har stor innflytelse i Arbil, og begge er motstandere av både kurdisk selvstendighet og Israel.

Israel kan vurdere det slik at forholdet til kurderne ikke har noe for seg sammenlignet med de store diplomatiske seirene de har fått det siste året, mener Bilal Wahab på Washington Institute for Near East Policy.

– Nå som Israel har normalisert forholdet til Bahrain og Emiratene, med Sudan på vei, ser de i retning Saudi-Arabia, ikke i retning Kurdistan. Det forholdet har sett sine beste dager komme og gå, sier han.