Millioner sulter, hjelpen uteblir

En underernært gutt får hjelp på en matstasjon ved Al-Sabaan-sykehuset i hovedstaden i Jemen, der nesten 1,5 millioner familier er helt avhengig av mathjelp for å overleve.
En underernært gutt får hjelp på en matstasjon ved Al-Sabaan-sykehuset i hovedstaden i Jemen, der nesten 1,5 millioner familier er helt avhengig av mathjelp for å overleve. Foto: Hani Mohammed / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

De to små tvillingene ligger på en seng av palmeblader i en flyktningleir nord i Jemen. Skrikende og med utstikkende kragebein vrir de seg av sult.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Jemen har FNs stadig mer høylytte advarsler om en økende sultkrise, blitt til virkelighet.

Rundt 250 millioner mennesker i 20 land trues nå av økende feilernæring og hungersnød i de kommende månedene, ifølge FN-organisasjoner.

FNs nødhjelpskontor frigjorde nylig 900 millioner kroner i krisehjelp til de sju landene der faren for hungersnød er størst: Jemen, Afghanistan, Sør-Sudan, Etiopia, Nigeria, Kongo og Burkina Faso.

Millioner kan dø

Men flere milliarder dollar mer er nødvendig for å dekke hjelpebehovet, ifølge Verdens matvareprogram (WFP) – vinner av årets Nobels fredspris.

Uten denne nødhjelpen, vil vi se hungersnød av bibelske proporsjoner i 2021, sa WFP-leder David Beasley nylig.

I Jemen er faren overhengende for at folket kan bli rammet av den verste hungersnøden verden har sett på flere tiår, advarer FN.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I mangel på øyeblikkelig handling kan millioner av liv gå tapt, slår FNs generalsekretær Antonio Guterres fast.

(Saken fortsetter under bildet)

Den feilernærte jenta Rahmah Watheeq får hjelp på Al-Sabeen-sykehuset i Jemens Houthi-kontrollerte hovedstad Sana tidligere i november. To tredeler av Jemens befolkning på rundt 28 millioner har ikke nok mat. Foto: Hani Mohammed / AP
Den feilernærte jenta Rahmah Watheeq får hjelp på Al-Sabeen-sykehuset i Jemens Houthi-kontrollerte hovedstad Sana tidligere i november. To tredeler av Jemens befolkning på rundt 28 millioner har ikke nok mat. Foto: Hani Mohammed / AP

Pandemi

I en rekke land har coronapandemien lagt en ny byrde på toppen av pågående kriger. Stadig flere kastes ut i fattigdom og har ikke råd til mat. Samtidig er det mangel på internasjonal hjelp, noe som svekker et sikkerhetsnett som mange steder har holdt folk i live.

I Afghanistans hovedstad Kabul forteller Zemaray Hakimi at han bare kan gi barna sine ett måltid om dagen. Det består stort sett av hardt, svart brød dynket i te. Hakimi mistet jobben som drosjesjåfør etter at han ble coronasmittet. Nå forsøker han hver dag å få seg strøjobber, men sjelden med hell.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når barna klager over at de er sultne, ber han dem om å holde ut.

– En dag kan vi kanskje få noe bedre, sier afghaneren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flom og vold

Sør-Sudan kan være nærmere hungersnød enn noe annet land. Krise på krise tærer på en befolkning som er utmattet etter år med borgerkrig. FN spådde i år at en firedel av befolkningen i delstaten Jonglei vil nå randen av sult. 1,2 millioner mennesker bor i Jonglei.

Flom har rammet rundt 1 millioner sørsudanere og skapt nye flyktningstrømmer. Mange har mistet avlinger og husdyr.

Covid-19 hindrer handel og reising. Matprisene øker. Utrygghet råder fortsatt flere steder, og WFPs båter med mathjelp ble nylig beskutt.

– Sammenfallet av konflikt, makroøkonomisk krise, tilbakevendende flommer, samt de direkte følgene av covid, danner en «perfekt storm», sier landdirektør Rosalind Crowther i hjelpeorganisasjonen Care i en epost.

Halvannet år og 3 kilo

I Jemen pågår «en nedtelling til katastrofen», advarte WFPs leder i FNs sikkerhetsråd nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 18 måneder gamle tvillingene Mohammed og Ali veier bare rundt 3 kilo. Egentlig bør vekten være det tredobbelte, forteller legen deres.

Faren Hassan al-Jamai var bonde i den nordlige provinsen Hajjah nær grensa til Saudi-Arabia. Kort tid etter tvillingfødselen måtte familien flykte fra kampene til en leir for internt fordrevne i Abs-distriktet.

– Vi sliter med å behandle dem. Faren deres har tatt dem med overalt, sier tvillingenes bestemor Mariam Hassam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To av tre sultne

I årevis har Jemen vært sentrum for verdens verste matkrise, drevet fram av en ødeleggende krig.

To av tre innbyggere er sultne i Jemen, et land med rundt 28 millioner innbyggere. Nylige undersøkelser viser at minst 98.000 barn under fem år kan dø av underernæring sør i landet.

Situasjonen kan være enda verre i hovedstaden Sana og resten av Nord-Jemen, der FN er i gang med lignende undersøkelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Internasjonal hjelp avverget hungersnød i Jemen for to år siden. Men i år er trusselen tilbake med økende vold og en valutakollaps som har gjort mat utilgjengelig for stadig flere.

(Saken fortsetter under bildet)

Gutten Maher Ahmed veies en matstasjon drevet av Al-Sabeen-sykehus i Sana i Jemen, der FN frykter at millioner kan død av sult. Foto: Hani Mohammed / AP
Gutten Maher Ahmed veies en matstasjon drevet av Al-Sabeen-sykehus i Sana i Jemen, der FN frykter at millioner kan død av sult. Foto: Hani Mohammed / AP

Halve rasjoner

Givere har vært skeptiske til å legge midler på bordet på grunn av korrupsjon og begrensninger som houthiopprørerne har lagt på hjelpearbeidere.

FN har vært nødt til å halvere rasjonene de gir til 9 millioner mennesker i Jemen. Faren er at ytterligere 6 millioner jemenitter kan få sine nødhjelpsrasjoner halvert i januar.

Det største sykehuset i Sana, al-Sabeen, har de siste tre månedene tatt imot 180 pasienter som led av underernæring eller akutt underernæring. Det er langt over sykehusets kapasitet, ifølge sykepleieren Amin al-Eizari. Minst fem barn døde på sykehuset i denne perioden, og mange flere døde utenfor, sier Eizari.

Artikkelen fortsetter under annonsen

72 prosent fattige

Afghanistan er i likhet med Jemen herjet av krig. Her har pandemien ført til enda flere arbeidsledige og økende matpriser. Andelen fattige blant landets 36 millioner innbyggere vil stige fra 54 til 72 prosent, ifølge Verdensbankens prognose.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt 700.000 afghanske arbeidsinnvandrere har vendt hjem fra Iran og Pakistan i år på grunn av coronaviruset. Dermed mistet mange familier en nødvendig inntekt, og de hjemvendte føyer seg inn i den endeløse køen av folk som trenger jobb.

Markedene i Kabul synes å være full av matvarer. Men butikkeierne forteller at stadig færre kunder har råd til å kjøpe noe. Andelen afghanere som mangler mat, ventes å stige fra 25 til 42 prosent innen nyttår, ifølge FNs tall.

(Saken fortsetter under bildet)

En måned gamle Haboue Solange Boue og moren venter på behandling for alvorlig underernæring ved et sykehus i byen Hounde sørvest i Burkina Faso, et av sju land der faren for hungersnød nå er størst. Foto: Sam Mednick / AP
En måned gamle Haboue Solange Boue og moren venter på behandling for alvorlig underernæring ved et sykehus i byen Hounde sørvest i Burkina Faso, et av sju land der faren for hungersnød nå er størst. Foto: Sam Mednick / AP

Frykter vinteren

Blant dem er Gul Makai og hennes tolv barn. Hun sitter ved leirehytta si i fjellene utenfor Kabul, i Bagrami-leiren for afghanere på flukt i eget land. Hun har tilbrakt hele natta med å få vann og leire ut av huset etter at snøen som kom tidlig i år, forårsaket lekkasje. Barna, alle under ti år, er sultne og skjelver i den kalde vinden. Alle er tynne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Datteren Neamat på fire år har det visne blikket som tyder på underernæring.

Makai flyktet fra sitt hjem i Helmand i sør for sju måneder siden. Mannen ble drept i kryssild mellom regjeringsstyrker og Taliban.

Gjennom å tigge skraper hun sammen nok ris eller hardt brød til å gi barna ett måltid om dagen. Selv spiser tolvbarnsmoren annenhver dag.

– Vinteren kommer til å bli kaldere, sier hun.