Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Etter at skilsmisseavtalen var et faktum sist vinter, er det nå bare seks uker igjen av overgangsperioden. Ved årsskiftet må britene flytte ut og levere fra seg nøklene til det indre markedet.
De siste ukene har forhandlingene blitt intensivert. Denne fasen er blitt omtalt som «tunnelen» eller «ubåten», hvor man stenger seg inne og lite slipper ut om hvordan det går. Noen fraser går likevel igjen, som at «det er fremgang, men avstanden er stor på viktige punkter».
Fredag var EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, mer optimistisk i tonen da hun meldte om «bedre fremgang og mer bevegelse på viktige områder» de siste dagene.
EU har hele veien understreket at de «ønsker en avtale, men ikke for enhver pris».
Også britene har sine mantraer, inkludert ett som sår tvil ved om de i det hele tatt vil ha en avtale.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale», er noe som sitter godt i. Uttrykket ble i sin tid lansert av Theresa May, men ekkoet høres fortsatt i London, sier Øivind Bratberg til NTB. Han er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og en av redaktørene bak britiskpolitikk.no.
Bratberg ser på innspurten i forhandlingene som to parallelle prosesser.
– Den ene er det som foregår bak lukkede dører. Der tror jeg begge sider har en sterk felles interesse av å komme fram til en løsning, sier han. Den andre prosessen handler om hvordan sluttresultatet skal presenteres.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den britiske regjeringen vil nok unngå å sitte med en avtale der det er åpenbart at de har gitt etter på sine «røde linjer», altså urokkelige krav. Det vil føre til et voldsomt kjør i pressen og kraftig politisk kritikk, forklarer Bratberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For EU vil det være viktig å vise at britene ikke har fått en masse særordninger.
De vanskeligste punktene er de samme nå i innspurten som de var ved starten: konkurranseregler, fiskeri og håndheving av avtalen. Bratberg tror det er mulig å finne kompromisser i disse sentrale spørsmålene.
– Jeg tror de klarer det. Jeg tror det blir en avtale, men at den ikke blir veldig ambisiøs. Jeg tror de kommer fram til et minimum så ikke varer og folk hoper seg opp på grensen, men at de forhandler videre om detaljer rundt blant annet tjenester og finans, sier han.
Også han merker seg at en rekke tidsfrister har røket underveis, men vil ikke tidfeste noen absolutt sluttstrek.
– Det synes å være en vilje til å kaste om på ting i desember, både i EU-rådet og den siste voteringen i EU-parlamentet. Det gir spillerom inn i adventstiden, men ting blir mer shaky jo nærmere vi kommer nyttår.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til at han tror det er mulig på oppnå et kompromiss, håper Bratberg at britenes regimer for grensekontroll er tilstrekkelig når overgangsperioden utløper.
– Det siste man trenger nå er full krasj fra nyttår. Både folkehelse og forsyningssikkerhet står overfor reelle risikoer, så man har et visst ansvar for å bringe dette i land, avslutter han.
