Våpenhvile gjør etniske armenere hjemløse

Innbyggerne i Kalbajar tok med seg alt fra møbler til takplater før de forlot hjemmene sine i helgen. Området ligger utenfor utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh, og Aserbajdsjan skal overta kontrollen her i tråd med en våpenhvile med Armenia. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB
Innbyggerne i Kalbajar tok med seg alt fra møbler til takplater før de forlot hjemmene sine i helgen. Området ligger utenfor utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh, og Aserbajdsjan skal overta kontrollen her i tråd med en våpenhvile med Armenia. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Utbrente hjem og et kloster tømt for ikoner. Etniske armenere i Kalbajar-regionen vil etterlate minst mulig når aserbajdsjanere overtar fjellområdet.

– Vi er hjemløse nå. Vi vet ikke hvor vi skal dra og hvor vi skal bo. Det er hardt, sier Lusine Dadevusjan.

Ektemannen Garo har revet blikkplatene av taket og stablet dem på bilen. Nå lurer han på om han skal gjøre som mange av naboene har gjort: Sette fyr på det som har vært et kjært hjem i over 20 år – eller sprenge det.

– Jeg vil ikke etterlate noe til muslimene, sier Garo.

Mens armenerne er ortodokse kristne, er aserbajdsjanerne i stor grad muslimer.

På 1990-tallet var det aserbajdsjanere som ble tvunget til å flykte herfra, da armenske styrker okkuperte området, som armenerne kaller Karvatsjar. Det var mot slutten av den forrige krigen om Nagorno-Karabakh. Armenere ble oppmuntret til å flytte hit. Nå er det de som må gi slipp.

Tiår med ulmende konflikt ble i høst til full krig – og til slutt en våpenhvileavtale som har skuffet mange armenere.

Tok farvel med kloster

Kristne armenere har den siste tiden valfartet til det gamle klosteret Dadivank, som de frykter de ikke lenger vil kunne besøke når Aserbajdsjan overtar kontrollen. Ikoner, kirkeklokker og andre gjenstander er båret ut og fraktet vekk.

Fra gravplassen i landsbyen Tsjarektar bærer en armensk familie bort levningene etter sine døde. De frykter at aserbajdsjanere vil finne glede i å skjende gravene.

I helgen skapte strømmen av etniske armenere trafikkork på fjellovergangen på veien til Armenia. Hvordan flyktningstrømmen vil påvirke det fattige landet, er uklart.

Føler seg sviktet

Armenere mener Russlands president Vladimir Putin sviktet dem med våpenhvilen han sørget for å få i stand. I Armenia oppfattes avtalen som et nederlag, og det har ført til en politisk krise.

Våpenhvileavtalen innebærer at Armenia må overlate landområder rundt utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh til Aserbajdsjan. Områdene har fungert som en slags buffersone rundt enklaven og sørget for direkte forbindelse mellom enklaven og Armenia.

Etniske armenere bosatt i selve Nagorno-Karabakh, får bli boende. Om lag 2.000 russiske fredsbevarende soldater skal passe på enklaven og en korridor som sikrer tilgang til Armenia.

Hjemkomst

I provinshovedstaden Stepanakert har innbyggere som måtte flykte fra kampene i høst, nå vendt tilbake.

Bela Khatsjaterjan er en av dem. Etter to måneder på flukt kom hun i helgen hjem til en leilighet som er spart for granater, men som mangler både strøm og gass. Likevel er det her hun vil bo.

– Dette er vårt hjem, vår by, sier hun.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden