Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mary Hayes, en velger fra delstaten Virginia, nøler ikke når hun blir spurt hvorfor Biden slo Trump.
– Kvinnene vant dette valget, sier den 56 år gamle trebarnsmoren og Biden-tilhengeren.
Hun viser spesielt til to velgergrupper som hun selv er en del av: Svarte kvinner og forstadskvinner.
Under valgkampen bønnfalt nærmest Trump den siste kategorien kvinner om å like ham, men oppfordringen lød hult, mener Hayes etter at presidenten blant annet omtalte dem som «husmødre».
– Vi viste USA at kvinner i forstedene er mangeartet, og at de er en vakker samling av ulike etnisiteter, raser, sivilstand, yrker og mange andre kategorier. Forstadskvinner mobiliserte, fast bestemt på å fjerne Trump fra makten, mener Hayes.
Nærmest fra øyeblikket Trump avla presidenteden var det kvinner som gikk i front i protestene mot ham. Få dager etter innsettelsen marsjerte tusenvis av kvinner iført rosa luer, ikke bare i USA, men i hundrevis av byer i hele verden, i protest mot Trumps kvinnesyn. De store kvinnemarsjene antas å være en av årsakene til Demokratenes framgang i mellomvalget i 2018.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 2020, året da amerikanske kvinner feiret 100-årsjubileet for grunnlovsendringen som ga dem stemmerett, hadde mange ventet at valget ville ende som en dramatisk avvisning av Trump med et stort kjønnsgap. Men resultatene gir et mer nyansert bilde.
Hayes har rett når det kommer til at kvinnene spilte en avgjørende rolle for Bidens seier, uten dem ville Trump ha vunnet. Men selv om særlig svarte kvinner og forstadskvinner viste seg å gå for Biden, var valget også en kraftig påminnelse om at Republikanerne står sterkt blant en del andre kvinnegrupper.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTrump sikret seg et lite overtak blant hvite kvinner og en langt større andel blant kvinner uten høyere utdanning, ifølge AP VoteCast, som har undersøkt atferden til over 110.000 velgere.
Og til tross for forventninger om at det mye analyserte kjønnsgapet ville blir større, forble det omtrent på samme nivå som ved tidligere valg, deriblant i 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsenI kongressvalget var den store nyheten at republikanske kvinner gjorde det svært bra, og alt i alt vil et rekordstort antall kvinner, minst 141, ta plass i den folkevalgte forsamlingen. Blant dem er 105 demokrater og 36 republikanere, ifølge en oversikt fra Center for American Women in Politics ved Rutgers University.
– I sum er dette et godt år, både for valget av kvinnelige kandidater på begge sider, og for kvinners valgdeltakelse, sier senterets leder Debbie Walsh, som tilføyer at et stort glasstak ble knust da USA valgte sin første kvinnelige visepresident, Kamala Harris.
AP VoteCast viser en forskjell på 9 prosentpoeng mellom menn og kvinner når det gjelder støtten til Biden og Harris: 55 prosent kvinner og 46 prosent menn. Det betyr at det grunnleggende ikke er noen endring fra mellomvalget for to år siden, da resultatene viste et kjønnsgap på 10 prosentpoeng når det gjaldt stemmer på Demokratenes kandidater.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette var et svært gjennomsnittlig kjønnsgap, sier professor i statsvitenskap og kjønnsstudier, Susan J. Carroll, ved Rutgers University.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå for alle som trodde på en bølge under presidentvalget, så var det «knapt en krusning», ifølge Carroll.
Feministlederen Elanor Smeal mener at framgangen til de republikanske kvinnene er viktig, selv om hun selv ikke er enig med partiet.
– Hvis vi skal få halvparten av Kongressen, må vi både få flere republikanere så vel som flere demokrater, sier Smeal, som er leder for Feminist Majority.
Hun føyer til at kjønnsgapet, som kanskje var mindre enn hun håpet, fortsatt var helt avgjørende i presidentvalget.
– Det hjalp Biden og Harris med å ta forstedene, sier hun og viser spesielt til forstedene utenfor storbyene Philadelphia og Pittsburgh i den viktige vippestaten Pennsylvania, som Biden vant.
Artikkelen fortsetter under annonsenVoteCast viser at Trump så vidt slo Biden blant hvite kvinner, spesielt som følge av sterk støtte på landsbygda og i småbyer.
Men i forstedene sikret Biden seg stemmene til 59 prosent av kvinnene, mot 40 prosent til Trump. Blant svarte kvinner fikk Biden hele 93 prosent mot bare 6 prosent til Trump, ifølge oversikten.
Trump sikret seg imidlertid en behagelig seier blant hvite kvinner uten høyere utdanning – 60 prosent – mens Biden vant med omtrent samme margin blant hvite kvinner med høyere utdanning.
Mary Hayes er en av kvinnene i forstedene som mobiliserte tidlig, indignert over det hun mener er Trumps forsøk på å skape frykt blant forstadskvinner ved å si at nabolagene deres kan komme til å fylles opp av lavinntektsfamilier som vil bringe med seg forfall og kriminalitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å protestere mot bildet laget hun en Facebook-gruppe med navnet «De ekte husmødrene i forstedene for Biden/Harris». Den fikk etter hvert 5.000 medlemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noen av oss er husmødre, noen er karrierekvinner, noen er mødre og noen er ikke, sier Hayes.
– Forstadskvinner er tenkere og bedriftseiere, og vi kjemper for våre familier. USA burde samarbeide slik forstadskvinner gjør, kanskje de kunne fått gjort noe i regjeringen, sier hun.
Et viktig element i kjønnsgapet i år handler ikke om kvinner, men om menn: Menn så ut til å ha en større tendens til å støtte Biden enn Hillary Clinton i 2016.
VoteCast viser at 46 prosent av mennene støttet Biden, mens Hillary kun fikk støtte fra 41 prosent, ifølge en analyse fra Pew Research Center.
Det kan til en viss grad være knyttet til negative holdninger til kvinner, mener Smeal.
– Det var utvilsomt en massiv negativ kampanje mot Hillary Clinton i 2016, og noe av det handlet om kjønn. Det var så mange sexistiske ting som ble kastet mot henne, og det varte lenge, sier Smeal.
