Krigen i Etiopia: Slik skjedde opptrappingen

Etiopiske flyktninger venter på å registrere seg hos FNs høykommissær for flyktninger i Hamdayet i Sudan. Foto: Marwan Ali / AP / NTB
Etiopiske flyktninger venter på å registrere seg hos FNs høykommissær for flyktninger i Hamdayet i Sudan. Foto: Marwan Ali / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Brått er Etiopia kastet ut i en krig som eksperter frykter kan bli et regionalt ragnarok.

I helgen eskalerte konflikten mellom sentralregjeringen og myndighetene i Tigray-provinsen til også å gjelde nabolandet Eritrea. Styrker som støtter myndighetene i Tigray, avfyrte raketter mot nabolandets hovedstad Asmara.

Det har også kommet meldinger om massakrer, og tusenvis av mennesker har allerede flyktet til nabolandet Sudan. Her er en oppsummering av hva som skjedde i forkant at den militære konfrontasjonen, som nå framstår som en fullskala krig.

Maktkamp

Konflikten mellom det regionale regjeringspartiet i Tigray og sentralregjeringen i Addis Abeba har sine røtter i masseprotester som førte til at den tidligere Tigray-dominerte regjeringen gikk av i 2018.

Tigray-folket utgjør kun 6–7 prosent av landets befolkning, men de hadde dominert etiopisk politikk i nesten 30 år før demonstrasjonene startet.

Situasjonen blir en helt annen når Abiy Ahmed blir statsminister i april 2018. Han er den første statsministeren noensinne fra Oromo-folket, som er landets største etniske gruppe og utgjør nesten 35 prosent av befolkningen.

Ministre med Tigray-bakgrunn mister statsrådsposter og viktige stillinger i militæret. I stedet blir det flere ministre med bakgrunn fra Oromo-folket og Amhara-folket, som er den nest største folkegruppen (bortimot 28 prosent).

Disse gruppene har følt seg marginalisert under det Tigray-dominerte, autoritære styret. I kjølvannet av reformene bryter det ut etnisk motivert vold og krav om større autonomi flere steder i landet. Konflikten får næring av hatefulle ytringer mot ulike folkegrupper på nettet.

Fredspris

Høsten 2019 blir Abiy tildelt Nobels fredspris for fredsavtalen han har inngått med Eritrea, en avtale som fikk slutt på en bitter strid om grenser, og som fra 1998–2000 førte til en blodig konvensjonell krig. Men i selve Etiopia er situasjonen i ferd med å bli mer konfliktfylt.

Få uker etter at Abiy fikk fredsprisen, nekter Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) å slutte seg til Abiys nye regjeringsparti, Velstandspartiet, som skulle fremme en pan-etiopisk identitet. TPLF føler seg imidlertid tilsidesatt og utsatt for urettferdige korrupsjonsanklager.

TPLF-lederne vender tilbake til sin region nordøst i landet og anklager Abiy for å destabilisere Etiopia.

Strid om valget

Valget på ny nasjonalforsamling skulle vært holdt i august 2020, men blir utsatt med begrunnelse i koronapandemien. Opposisjonen protesterer, og det blir ikke fastsatt noen ny dato.

Myndighetene i Tigray motsetter seg beslutningen og holder sitt eget regionale valg 9. september.

Det fører til at regjeringen i Addis Abeba stempler de regionale myndighetene som ulovlige, mens Tigray-lederne svarer med å si at de ikke lenger anerkjenner regjeringen til Abiy.

Bevilgninger fra sentralregjeringen til myndighetene i Tigray blir kuttet, noe TPLF mener er ensbetydende med en krigserklæring.

Kampene starter

Den 4. november gir Abiy ordre om en militæroffensiv i Tigray-regionen etter et angrep mot en militærbase, som statsministeren gir TPLF skylden for. TPLF avviser alt ansvar, og kaller anklagen for et påskudd til å invadere Tigray. Detaljer om angrepet har ikke latt seg bekrefte.

To dager senere trappes kampene opp, og Abiy sparker forsvarssjefen, som omgir seg med mange offiserer med Tigray-bakgrunn.

Den 9. november iverksetter Etiopias regjeringsstyrker luftangrep mot Tigray, og Abiy sier at operasjonen snart vil være over.

Flyktninger og krigsforbrytelser

Tusenvis av etiopiere flykter over til nabolandet Sudan, og både Den afrikanske union og FN krever at kampene må stanse.

Torsdag 12. november melder Amnesty International av mange sivile er blitt drept i en massakre, som ifølge øyenvitner ble utført av styrker som støtter Tigray-lederne. TPLF avviser all innblanding.

Dagen etter ber FN om en granskning av mulige krigsforbrytelser i regionen.

Samme kveld skyter Tigray-styrker raketter mot to flyplasser i naboprovinsen Amhara, noe som begrunnes med at det etiopiske militæret bruker flyplassene.

Eritrea blir angrepet

Lørdag truer Tigray-ledere med å angripe Eritreas hovedstad Asmara fordi de mener Eritrea hjelper etiopiske regjeringsstyrker.

Samme kveld blir området rundt flyplassen i Asmara truffet av flere raketter, noe om øker frykter for at en rekke andre land vil bli trukket inn i konflikten.

Tigrays øverste leder, den regionale presidenten Debretsion Gebremichael, tar søndag ansvar for angrepet. Han hevder at etiopiske styrker bruker flyplassen og argumenterer for at det derfor er et legitimt mål.

Eksperter advarer

Abiy Ahmed fikk mye ros av vestlige land for demokratiske reformer og fredsavtalen med Eritrea. Men eksperter mener at reformene gikk for fort uten at landet hadde solide demokratiske institusjoner. Det er nå frykt for en oppsplitting, eller «balkanisering» av landet. Den største bekymringen er at krigen vil spre seg til nabolandene og destabilisere hele Afrikas Horn.

Etiopia er med sine 110 millioner innbyggere Afrikas nest største land når det kommer til antall innbyggere. De tilhører om lag 80 ulike etniske grupper.

– Det var virkelig en dramatisk endring da Abiy kom til makten, hele maktdynamikken ble snudd på hodet, sier Ahmed Soliman, en forsker ved tenketanken Chatham House.

– Det har helt klart ført til økt etno-nasjonalisme. Flere regionale styrker vil ha større autonomi, fastslår han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden