Biden om klimakrisen: – En kamp for å redde planeten

– Hva er folkets vilje? spurte Biden da han i helgen holdt sin seierstale.

77-åringen sa han opplever at velgerne har gitt ham mandat til å kjempe de store kampene i vår tid. Blant disse er koronakrisen og det han beskrev som en kamp for å få klimaet under kontroll og redde planeten.

Kort tid senere strømmet det på med internasjonale gratulasjoner, ikke minst fra ledere i europeiske land. Mange av dem uttrykte håp om styrket klimasamarbeid med USA.

– Vi ser fram til godt samarbeid med Biden-administrasjonen blant annet i FNs sikkerhetsråd og i den internasjonale innsatsen mot koronapandemien og mot klimaendringer, sa statsminister Erna Solberg (H).

2.000 milliarder

Klimaendringene ble også trukket fram av Tysklands statsminister Angela Merkel, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og den britiske statsministeren Boris Johnson.

I valgkampen lovet Biden å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer for å få økonomien i gang igjen etter koronakrisen. Han vil vende tilbake til Parisavtalen, gjeninnføre miljøtiltak opphevet av Donald Trump og fullstendig fjerne CO2-utslipp fra USAs kraftproduksjon innen 2035.

Ingen tidligere amerikansk president har noensinne presentert en like ambisiøs klimaplan, fastslår avisa Washington Post. Biden håper også å styrke subsidieringen av fornybar energi, skjerpe utslippskrav for biler, overbevise andre land om å kutte sine klimautslipp og begrense boring etter olje og gass på offentlig grunn.

I likhet med EU og Japan vil han innføre et mål om såkalt netto nullutslipp innen 2050.

Helomvending

Til sammen utgjør disse planene en 180 graders kursendring i USAs klima- og miljøpolitikk og en grunnleggende endring av energipolitikken.

Håpet er å reversere helomvendingen som Donald Trump iverksatte da han ble president. Han hadde ikke vært lenge i Det hvite hus før han begynte å oppheve klimatiltak innført av forgjengeren Barack Obama.

Nærmest som en bulldoser gikk Trump løs både på Parisavtalen og over hundre amerikanske klima- og miljøtiltak. Han var på dette området helt på linje med Det republikanske partiet, og både presidenten og partiet ønsket å fjerne miljøreguleringer som legger begrensninger på næringslivet.

Trump ville satse på olje, gass og kull og dermed redde arbeidsplasser i områder der han har stor politisk støtte.

Kamp om Senatet

Men selv om Trump er på vei ut av Det hvite hus, har Republikanerne fortsatt mye makt.

De beholder flertallet i Senatet, så sant de ikke taper to omvalg i den tradisjonelt konservative delstaten Georgia i januar.

Og med republikansk flertall i Senatet vil det bli svært vanskelig for Biden å få vedtatt nye lover. Lovendringer krever flertall både i Representantenes hus og Senatet, og i mange tilfeller må 60 prosent av senatorene stemme for.

Biden kan derfor havne i samme situasjon som både Trump og Barack Obama. Begge ønsket inderlig å endre klimapolitikken, men ingen av dem fikk store lovendringer vedtatt i Kongressen.

I stedet måtte de ty til såkalte presidentordrer – dekreter, forskrifter og regler som presidenten kan innføre på egen hånd.

Nye ordrer

Problemet med presidentordrene er at de kan oppheves når det kommer en ny president som gir nye ordrer.

I tillegg kan regelendringene bli stanset i rettsvesenet hvis myndighetene saksøkes av politiske motstandere.

Bidens regjering går trolig raskt i gang med å omgjøre Trumps reverseringer av regler innført av Obama. Dermed ligger det igjen an til strengere utslippskrav for biler, og større vernede naturområder.

Men flere av de mest ambisiøse målene blir det vanskelig å nå uten lovendringer og andre kongressvedtak. Blant disse er den massive planen om 2.000 milliarder dollar i grønne investeringer.

I utenrikspolitikken får Biden det lettere. Han kan raskt oppfylle løftet om å vende tilbake til Parisavtalen.

Biden har også varslet et nytt klimatoppmøte der han vil overbevise andre land om å skjerpe sine utslippsmål.

Stadig større branner

At sol- og vindenergi, kraftige batterier og annen grønn teknologi er blitt billigere, gjør Bidens oppgave noe enklere. Og kraftige orkaner og stadig større skogbranner har gjort klimaendringene til en viktigere sak for mange vanlige amerikanere.

I den siste TV-debatten mellom Biden og Trump fikk de spørsmål om hva de ville gjøre med klimaendringene. Dette var første gang på over ti år at et spørsmål om klima ble stilt i en amerikansk presidentdebatt.

Biden snakket om sin storstilte plan om satsing på grønn teknologi, men sa også at han gradvis vil dreie økonomien bort fra olje. Trump ba seerne merke seg dette, og republikanske strateger mente Biden hadde gjort en gedigen tabbe som ville koste ham stemmer i delstater med stor oljevirksomhet.

Likevel vant Biden valget, selv om det ble jevnere enn mange spådde på forhånd.

– Marerittet er over

Mange klimaforskere trakk trolig et lettelsens sukk da resultatet var klart. Den kjente forskeren Michael Mann sa i forkant av valget at amerikanerne holdt planetens framtid i sine hender.

– Vårt lange nasjonale mareritt er over, sier bioetiker Alta Charo til tidsskriftet Nature.

Hun håper forskningsbaserte offentlige institusjoner i USA igjen kan begynne å utføre oppgavene sine på normalt vis. Ett av stedene det kan bli endringer, er i miljødirektoratet EPA, som for tiden ledes av den tidligere kull-lobbyisten Andrew Wheeler.

Han har stått i spissen for innsatsen for å fjerne klimatiltakene som ble innført av Barack Obama.

Samtidig er spekulasjonene allerede i gang om hvem som vil bli Republikanernes presidentkandidat i 2024. Donald Trump skal ha fortalt sine rådgivere at han vurderer å prøve seg på nytt.