Joe Biden blir USAs 46. president. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB
Biden – den joviale politiske ringreven
To ganger tidligere har Joe Biden forsøkt å bli USAs president, uten å lykkes. I sitt tredje forsøk lyktes han, etter nesten 50 år i toppolitikken.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Joe Biden (77) har brukt mesteparten av sitt yrkesaktive liv som senator i Washington og på å være USAs visepresident under Barack Obama.
Da Obamas andre periode gikk mot slutten, var det mange demokrater som håpet at Biden ville stille som presidentkandidat, men han sa nei. Ett år før Donald Trump overraskende vant over Hillary Clinton, kunngjorde han at han ikke ville prioritere en tøff valgkamp etter at sønnen Beau Biden (46) døde av hjernekreft noen måneder tidligere.
Samtidig brukte han anledningen til å understreke at republikanerne ikke er fienden, og at kompromiss ikke er et skittent ord.
At Biden skulle bli Trumps utfordrer fire år senere, var det ingen som greide å spå. De fleste regnet med at Biden hadde skrinlagt presidentdrømmen for godt etter to mislykkede forsøk i 1988 og 2008.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFavner bredt
2020 skulle imidlertid bli året da Biden for første gang greide å klatre helt til topps i Demokratenes nominasjonskamp. Det skyldes neppe at han fremsto som mer egnet enn tidligere. Tvert imot. Håret er blitt tynnere og talen langsommere. Og hans politiske motstandere har beskyldt ham for å være senil.
I stedet kan Biden takke mangelen på en moderat og bredt favnende motkandidat i sitt eget parti. Til slutt sto det mellom ham og Bernie Sanders, som ikke bare tilhører venstrefløyen i amerikansk politikk, men som også er ett år eldre enn Biden.
Biden ble av mange demokrater ansett for å være den beste til å slå Trump. Ikke bare er han pragmatisk og moderat med bred appell til både svarte og hvite velgere. Han blir også tillagt en viss personlig sjarm, selv om den likeframme og spøkefulle stilen har bidratt til mange blemmer, som han flere ganger har måttet beklage.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Joe Biden har sagt at han vil forsøke å få delstatene til å innføre påbud om munnbind når han overtar som president. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB
Under valgkampen var det trolig hans sleivete uttalelser som rådgiverne hans fryktet mest. Flere ganger måtte han trekke tilbake utsagn, blant annet om at afrikanskamerikanerne som stemmer på Trump, ikke kan være ordentlig svarte.
Tilhengerne hans har imidlertid brydd seg lite om dette. De har heller ikke latt seg affisere av anklagene om at han i alle år har vært for fysisk nærgående med kvinner, i form av klemmer og hender på skuldrene eller rundt livet på sine medarbeidere.
Personlig tragedie
Biden er utdannet jurist og hadde en kort karriere som advokat i hjemstaten Delaware før han stilte som kandidat til Senatet for første gang i 1972, 29 år gammel.
Han vant, men seks uker senere ble han rammet av en stor personlig tragedie. Hans første kone Neilia og lille datter Naomi omkom i en bilulykke mens de var ute for å kjøpe juletre. Parets to sønner Beau og Hunter overlevde ulykken med alvorlige skader.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan valgte tross dette å ta plassen i Senatet, men reiste fram og tilbake mellom Washington og Delaware for å treffe sønnene sine hver kveld. At han tok toget, bidro også til at han ble en populær politiker med stor folkelig appell.
I 1977 giftet han seg med Jill Jacobs, og paret har datteren Ashley sammen.
Plagierte tale
Bidens første forsøk på å bli presidentkandidat – i 1988 – tok brått slutt da han ble beskyldt for å ha plagiert en tale under nominasjonsprosessen.
I 2008 gjorde han et nytt forsøk, men uten noe gjennombrudd i eget parti. Da Obama noen måneder senere valgte ham som sin visepresidentkandidat, ble han flere ganger konfrontert med uttalelsen han kom med noen måneder tidligere: At Obama ikke var rede til å bli president.
Artikkelen fortsetter under annonsenBiden har også blitt kraftig kritisert for en lov som han var med på å utarbeide i 1994. Den skulle bekjempe kriminalitet, men kritikerne mener den bidro til en aggressiv politikk som spesielt rammet svarte.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant Bidens valgkampløfter i år var en helhetlig coronastrategi, med utbredt testing og smittesporing, samt klare nasjonale retningslinjer.
Han vil øke minimumslønna, investere i grønn teknologi, få vedtatt en justis- og politireform, samt etablere økonomiske og sosiale programmer som skal minske ulikhet og diskriminering.
Med Biden som president vil USA igjen slutte seg til Parisavtalen, og han håper også å gjenreise USAs ry som en troverdig aktør i utenrikspolitikken. Målet blir å reversere mye av Trumps politikk, men hvorvidt det blir en mildere tone overfor land som Kina og Iran, er fortsatt uklart.
