Biden leder, men kan ikke ta seieren på forskudd

<p>Bare dager før valget leder Joe Biden klart på meningsmålingene. Før helgen hadde han også et lite forsprang i Florida, som er en av de viktigste vippestatene i år. Der vant Donald Trump for fire år siden.</p><p></p>
Bare dager før valget leder Joe Biden klart på meningsmålingene. Før helgen hadde han også et lite forsprang i Florida, som er en av de viktigste vippestatene i år. Der vant Donald Trump for fire år siden. Foto: NTB scanpix

Selv om Joe Biden leder klart på meningsmålingene, er det for tidlig å innkassere seieren. Mye skal klaffe for den som vil bli amerikansk president.

Fredag hadde Biden et forsprang på Donald Trump på 7,4 prosentpoeng, ifølge en gjennomsnittsberegning basert på ti meningsmålinger. Denne gangen hadde alle målingene Biden på topp, men forskjellen mellom ham og Trump varierte mellom 1 og 12 prosentpoeng.

Beregningene fra RealClearPolitics går tilbake til september i fjor, og har aldri hatt Trump foran Biden. Avstanden har variert en del – i mai var det 4 prosentpoeng som skilte dem, for et par uker siden var det 10 – men Biden har hele veien ligget foran.

Tapte med flest stemmer

Men for å vinne er det ikke nok å få flest stemmer på landsbasis. Det er ikke engang nødvendig. Fem ganger i historien har amerikanske presidentvalg endt med at den som fikk flest stemmer tapte. To av de fem tilfellene var på 2000-tallet, senest i 2016. Hillary Clinton fikk 2,1 prosentpoeng flere stemmer enn Donald Trump, men det var altså sistnevnte som kunne flytte inn i Det hvite hus.

Det avgjørende er hvem som vinner valgmannskollegiet. Amerikanerne velger ikke president direkte, men ved å sende valgmenn – delegater – til en forsamling som velger presidenten. Disse delgatene stemmer i utgangspunktet i tråd med flertallet i staten de kommer fra. Maine og Nebraska fordeler valgmenn ut fra resultatet i hvert enkelt distrikt, mens vinneren tar alt i de øvrige 48 statene.

Se video: ABC forklarer valgsystemet i USA

Størst ikke alltid viktigst

Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest, med sine 55, mens en rekke småstater bare har tre hver. Hovedstaden Washington, som ikke er representert i Kongressen, får også tre valgmenn.

Selv om det er lett å tenke at California er den viktigste delstaten å kjempe for, så er det ikke her valgkampen er på det heftigste. Californierne er liberale og stemmer demokratisk med god margin. Der støtet settes inn, er i de såkalte vippestatene. Dette er stater der det ofte er jevnt og utfallet er usikkert. Dermed trenger man ikke overbevise så veldig mange velgere for å kunne innkassere en solid gevinst.

Les også: Trump og Biden jakter velgere i Midtvesten

I 2016 var det seks delstater der avstanden mellom Clinton og Trump var mindre enn 2 prosentpoeng. Trump vant New Hampshire med drøyt 2.000 stemmers overvekt. Det ga ham alle delstatens fire valgmenn. 13.000 stemmer skilte i kampen om Michigans 16 delegater. Også de gikk til Trump.

I år var det i utgangspunktet seks delstater som ble regnet som viktige vippestater: Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona. Etter hvert er også Iowa, Nevada, Minnesota, Georgia, Ohio og Texas blant dem som har fått denne betegnelsen. Det er med andre ord mange delstater som er i spill og som kan bli avgjørende.

Donald Trump har sagt at han tror valgresultatet ender i høyesterett. I så fall kan det ta lang tid før vi vet hvem som står igjen som vinner og president i USA fram til 2024. I 2000 tok det 36 dager før en høyesterettsavgjørelse gjorde at George W. Bush endelig kunne utrope seg til vinner over Al Gore. Foto: Evan Vucci / AP
Donald Trump har sagt at han tror valgresultatet ender i høyesterett. I så fall kan det ta lang tid før vi vet hvem som står igjen som vinner og president i USA fram til 2024. I 2000 tok det 36 dager før en høyesterettsavgjørelse gjorde at George W. Bush endelig kunne utrope seg til vinner over Al Gore. Foto: Evan Vucci / AP

Sannsynlighet

Valgsystemet gjør altså at fordelingen av stemmene er vel så viktig som hvor mange stemmer man får. Derfor har flere nettsteder og meningsmålere egne modeller for å regne ut hvor sannsynlig det er at en av kandidatene vinner. Den mest kjente er antakelig FiveThirtyEight – navnet viser til antall valgmenn – som drives av Nate Silver.

I månedsskiftet august/september viste hans modell at det var 32 prosent sjanse for at Trump kunne vinne, tross Bidens ledelse på målingene. Det er omtrent samme sannsynlighet som det er for å få fem eller seks hvis du triller en terning, med andre ord slett ikke usannsynlig.

En drøy måned senere var Trumps sjanse krympet til 17 prosent, som tilsvarer at han «må trille en sekser» for å vinne. Fredag var det bare 11 prosent sjanse for at han kunne sikre seg fire nye år som president. Det er fortsatt ikke umulig. Det er litt mindre enn sjansen for å få kron i tre myntkast på rad. Det kan skje, men det er ikke veldig sannsynlig.

Poststemmer

I tillegg til at utfallet naturlig nok er usikker før valgdagen, så er det også usikkert når resultatet er klart. I år er det langt flere post- og forhåndsstemmer enn vanlig, noe som kan føre til forsinkelser.

De fleste delstater aksepterer bare poststemmer som kommer fram før valglokalene stenger, så forsinkelser i postgangen kan gi utslag. I California holder det at stemmen er postlagt senest på valgdagen.

Det tar også lenger tid å telle poststemmer, og de fleste delstatene begynner ikke å telle dem før på selve valgdagen.

I år har over 80 millioner stemt på forhånd, enten per post eller ved personlig oppmøte. I Texas har det vært flere forhåndsstemmer i år enn det var stemmer totalt ved valget i 2016. Demokrater forhåndsstemmer i større grad enn republikanere, dermed kan Biden ta innpå – eller øke forspranget – etter hvert som disse stemmene blir telt opp.

Avgjort i retten

En siste faktor som kan gjøre at fasiten ikke blir klar i løpet av valgnatten eller dagen etter valget, er dersom en av kandidatene ikke aksepterer resultatet. Da kan det hele havne i rettsvesenet, slik som i 2000. Den gang gikk saken helt til høyesterett, og det tok 36 dager før George W. Bush offisielt hadde vunnet mot Al Gore.

Donald Trump har sagt at han tror valget vil ende i høyesterett i år også. I så fall kan det bli lange uker å vente på et endelig resultat. Dersom man klarer seg uten å bruke domstolene, er sjansen fortsatt stor for at vi i løpet av onsdag 4. november vet hvem som skal avlegge presidenteden i Washington 20. januar.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden