USAs valg avgjøres i et lite antall vippestater

Folk stilte seg i kø for å avlegge stemme i Yonkers i New York da det ble åpnet for forhåndsstemming i delstaten søndag. Foto: Mark Vergari / The Journal News / AP / NTB
Folk stilte seg i kø for å avlegge stemme i Yonkers i New York da det ble åpnet for forhåndsstemming i delstaten søndag. Foto: Mark Vergari / The Journal News / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Valget i USA blir ikke avgjort i California eller New York, Kentucky eller Oklahoma, men i en håndfull delstater der begge partier har omtrent lik oppslutning.

Verken president Donald Trump eller Joe Biden driver valgkamp i California eller New York, der demokratene er garantert å vinne, eller i Kentucky eller Oklahoma som er sikre for republikanerne.

Derimot satser de alt på et lite antall delstater som kan gå begge veier, de såkalte vippestatene. Derfor var Trump i Florida igjen fredag og søndag, mens Biden holdt flere møter i Pennsylvania lørdag og søndag kveld.

Årsaken er valgsystemet som gjør at en kandidat bare trenger å vinne flertall for å få alle delstatens valgmenn.

Antall valgmenn varierer etter hver stats størrelse, fra 55 i California til bare tre i de minst folkerike statene. Det trengs 270 av de totalt 538 for å vinne valget.

Varierer fra valg til valg

Nettopp Florida og Pennsylvania er evige vippestater på grunn av sine komplekse befolkningssammensetninger. Men ellers varierer det fra valg til valg hvilke stater som regnes som vippestater.

For fire år siden var det ingen som så for seg Wisconsin eller Michigan som vippestater. Demokratene trodde de utgjorde en uinntakelig blå mur, inntil Trump helt uventet vant både dem og Pennsylvania med syltynn margin, og dermed presidentvalget.

I tillegg til Florida og Pennsylvania har i år Wisconsin, Michigan, Arizona og North Carolina fra begynnelsen vært regnet som vippestater.

I alle disse, med periodevis unntak for North Carolina, har Joe Biden hatt en stabil ledelse. Trump vant dem alle for fire år siden.

Flere kommer til

Mot slutten av valgkampen har imidlertid en rekke andre stater også seilt opp som uforutsigbare, og dermed som vippestater, blant dem Ohio, Iowa, Minnesota, Nevada og til og med Georgia og Texas.

Minnesota og Nevada er de eneste statene som Hillary Clinton vant i 2016, som Republikanerne nå nærer et lite håp om å erobre fra Demokratene.

Iowa og Ohio var vippestater sist, men ble etter hvert regnet som relativt sikre republikanske stater, inntil de nå er kommet i spill igjen.

Men at Georgia og Texas er blitt vippestater, er en oppsiktsvekkende nyhet. De har vært solid republikanske i mange år.

De siste meningsmålingene viser at Biden nå har et større eller mindre forsprang også i Iowa, Minnesota, Nevada og Georgia, men ikke i Ohio og Texas.

Trenger bare tre eller fire

Med stabil ledelse i et flertall av vippestatene trenger Biden i virkeligheten bare å ta tilbake de tre statene Clinton så uventet tapte, for å bli USAs neste president, så lenge han holder på de andre statene hun vant.

Eller en hvilken som helst annen kombinasjon av to, tre eller fire av statene Trump vant sist.

Trump derimot kjemper i motbakke. Han må vinne nesten alle vippestatene, og ekspertene på valgmatematikk sier han har omtrent null sjanse om han ikke tar Florida.

Hovedskytset

Dermed er det nettopp i Florida og Pennsylvania begge setter inn hovedskytset i innspurten, foruten Michigan og Wisconsin.

Florida er svært vanskelig å spå om. For Demokratene er det en fordel med storbyer som Miami, en stor latino-befolkning og mange jødiske pensjonister fra nordstatene.

Men en god del av latino-befolkningen i Florida, nemlig eksilcubanerne, stemmer helst republikansk. «Håndtaket» i nordvest slekter på typiske røde sørstater, og det er mange mindre byer med mange republikanere.

Mange av pensjonistene fra nord er også republikanere selv om de eldre er blitt mer skeptiske til Trump på grunn av håndteringen av koronapandemien.

Pennsylvania er i det såkalte rustbeltet der mange hvite industriarbeidere er gått over til Republikanerne på grunn av skuffelse over nedleggelse av fabrikker, utflytting av industri og automatisering.

Men storbyene Philadelphia og Pittsburgh er demokratiske, og Biden har økt oppslutningen i forstedene rundt dem, særlig blant kvinnene.

Langtidstendenser

Utviklingen av vippestatene sier mye om den politiske utviklingen i USA i årene som kommer.

Selv om Biden, med arbeiderklassebakgrunn fra Scranton, klarer å vinne tilbake noen av rustbeltestatene Pennsylvania, Michigan, Wisconsin og Ohio og holde på Minnesota, er tendensen på sikt at disse statene med en aldrende, hvit befolkning blir mer republikanske.

I Solbeltet derimot, inkludert noen av de gamle sørstatene, er tendensen demokratisk, blant annet på grunn av yngre liberale generasjoner og innflytting av folk med høy utdanning til dynamiske storbyer som Atlanta og Houston. En voksende latino-befolkning i Texas og Arizona bidrar i samme retning.

Disse tendensene har allerede gjort Virginia, Colorado og New Mexico til sikre demokratiske stater, mens North Carolina ligger like bak – Barack Obama vant der både i 2008 og 2012.

At Texas, USAs nest største stat med 38 valgmenn, blir demokratisk, er en drøm for Demokratene.

Den erkerepublikanske staten har ikke valgt en demokratisk senator eller president siden 1970-tallet. Men tendensen er klar – selv om det skal et uventet stort valgskred til for at Demokratene klarer å hale i land seieren der allerede i år.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden