Derfor er plassene i høyesterett så viktige for amerikanerne

<p></p><p>USAs høyesterett består av ni dommere, hvorav én plass står tom etter at Ruth Bader Ginsburg (87) døde i september. Foto: Alex Brandon / AP / NTB</p>
USAs høyesterett består av ni dommere, hvorav én plass står tom etter at Ruth Bader Ginsburg (87) døde i september. Foto: Alex Brandon / AP / NTB Foto: Alex Brandon / AP

Mandag blir det klart om Amy Coney Barrett blir ny høyesterettsdommer og om president Donald Trump dermed får innsatt sin tredje dommer i den viktige domstolen.

Høyesterett ble opprettet i 1789 og er den øverste føderale domstolen i USA. De ni dommerne utnevnes på livstid av presidenten og godkjennes av et flertall i Senatet.

Mens en president maksimum kan sitte i åtte år, fratrer en høyesterettsdommer bare ved egen oppsigelse, død eller ved riksrettsdom. Derfor er utnevnelsen av en ny høyesterettsdommer en svært betydningsfull oppgave for en president.

I Norge og store deler av verden er det stort sett et nokså tydelig skille mellom juss og politikk. I USA havner ofte de mest kontroversielle politiske spørsmålene til slutt på høyesteretts bord og avgjøres av dommerne der.

Domstolen har siste ord når det gjelder omstridte lover, og den behandler konflikter mellom delstater og den føderale regjeringen. Den har også siste ord når det gjelder ankesaker som kan stanse henrettelser.

Konservativt flertall

Presidentene har en tendens til å nominere dommerkandidater som har samme ideologiske bakgrunn som dem selv.

Etter at den liberale dommeren Ruth Bader Ginsburg døde 18. september skal det oppnevnes en ny høyesterettsdommer. President Trump har nominert den dypt verdikonservative Amy Coney Barrett.

Mens Ginsburg satt i høyesterett, besto domstolen av fem konservative og fire liberale dommere. Dersom Barrett blir godkjent av Senatet, vil seks av dommerne være oppnevnt av republikanske presidenter og tre av presidenter fra Demokratene.

Trumps tredje

I valgår er det et viktig spørsmål hvorvidt dommere skal erstattes før eller etter valget. I år har Trump nominert Ginsburgs etterfølger før valget, mens Demokratene har villet utsette prosessen til etter valget.

I 2016 nektet en rekke republikanere å godkjenne Barack Obamas kandidat ni måneder før valget. Dermed ble det Trumps kandidat som fikk den ledige plassen etter at han ble valgt.

Mens Barack Obama, George W. Bush, Bill Clinton og George H.W. Bush utnevnte to dommere hver, kan Barrett bli den tredje som Trump får innsatt i domstolen.

Viktige avgjørelser

Jobben til høyesterett i USA er i all hovedsak å sørge for at delstatene ikke lager lover som bryter med den 230 år gamle grunnloven. Domstolen behandler færre enn 100 saker i året, ofte dreier det seg om saker som er anket fra lavere rettsinstanser.

Høyesterett har hatt stor innvirkning på landets politikk og samfunnsutvikling. Blant annet har kjennelser fra domstolen ført til at raseskillepolitikken ble avviklet, at likekjønnet ekteskap er lov, og at kvinner har rett til fri abort.

Sistnevnte er en viktig enkeltsak som er svært omstridt i USA. I 1973 kom høyesterett fram til at det er i strid med retten til privatliv å nekte en kvinne abort. Loven kalles «Roe vs. Wade» og er berømt. Amy Coney Barrett er kjent som en sterk abortmotstander, og mange demokrater frykter at hun og resten av det konservative dommerflertallet vil forby fri abort i USA.

Andre dommer som viser hvor mektig amerikansk høyesterett er, er avgjørelsene «Citizens United vs. Federal Election Commission» fra 2010 om at det er i strid med ytringsfriheten å begrense hvor mange penger private aktører kan gi til et politisk parti i en valgkamp, og fra i år «Trump vs. Vance», der president Trump tapte mot påtalemyndigheten om tilgang til skattemeldingene hans.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden