Trump kan fortsatt vinne mot alle odds

<p>President Donald Trump danser etter å ha talt på et valgmøte i Gastonia i North Carolina onsdag. Foto: Nell Redmond / AP / NTB</p><p></p><p></p>
President Donald Trump danser etter å ha talt på et valgmøte i Gastonia i North Carolina onsdag. Foto: Nell Redmond / AP / NTB

Ingen vil avskrive en ny Trump-seier fire år etter at han overraskende tok innersvingen på Hillary Clinton.

Selv om Demokratenes presidentkandidat Joe Biden leder stort på de fleste meningsmålingene, også i de viktige vippestatene, er det fortsatt mulig at det blir Donald Trump som avlegger presidenteden i januar.

Verken eksperter eller Demokratenes egne valganalytikere tar det for gitt at Biden vinner 3. november. Det brente de seg på for fire år siden. Vantro måtte de se resultatene bikke i Trumps favør, selv om han fikk nesten 3 millioner færre stemmer enn Clinton.

Trump vant med noen få tusen stemmer i Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, der Demokratene på forhånd følte seg sikre på seier. Dermed var saken avgjort på grunn av det spesielle amerikanske valgmannssystemet, som gjør det mulig å vinne valget uten å ha flest stemmer på nasjonalt plan.

Usikre målinger

Troen på meningsmålingenes treffsikkerhet fikk seg dermed en kraftig knekk i 2016.

En av få målinger som greide å forutsi sjokkresultatet i 2016, var målingen til Investor Business Daily/TIPP , som også i år viser et langt jevnere løp mellom kandidatene enn snittet av meningsmålingene.

Tidligere denne uken hadde Biden et forsprang på bare 2,3 prosentpoeng. Til sammenligning viste målingen til The New York Times/Siena College at Biden lå rundt 9 prosentpoeng foran Trump.

Vippestaten Pennsylvania er en av en håndfull delstater som Trump mer eller mindre er nødt til å vinne for å få nok valgmenn til å bli værende i Det hvite hus. Også her viser meningsmålingene at Biden ligger foran, men avstanden har de siste dagene blitt litt mindre, ifølge en måling fra Reuters/Ipsos.

Appell til hjemmesitterne

Pennsynlvanias betydning førte også til at det var dit ekspresident Barack Obama reiste da han denne uken begynte å drive valgkamp for Biden.

På et valgkampmøte i Philadelphia onsdag advarte han velgerne mot å tro at ikke Trump kan vinne igjen.

– Vi må ikke slå oss til ro. Jeg tror ikke på meningsmålingene. Det var mange av dem sist. De stemte ikke. Fordi en masse folk ble hjemme. Ble late og slo seg til ro. Ikke denne gangen. Ikke i dette valget, sa Obama i det som var hans første valgkampmøte for Biden.

Splid om poststemmer

En annen usikkerhetsfaktor er de mange poststemmene som vil prege årets valg som følge av coronapandemien. Spørsmålene er knyttet til om de vil nå fram i tide til å bli telt, og om delstatene har ressurser nok til å håndtere dem.

Delstatene har ulike frister for når poststemmene må være framme, men nylig vant Demokratene en seier da høyesterett ga Pennsylvania medhold i at fristen for opptellingen av poststemmer kan forskyves, i strid med hva Trump ønsket.

Det er ventet at langt flere demokrater enn republikanere vil stemme via posten, noe som har ført til at stemmemetoden er blitt et partipolitisk stridstema.

Oktober-overraskelse

En annen faktor som kan gi Trump et popularitetshopp, er en såkalt oktober-overraskelse.

For fire år siden kom overraskelsen bare elleve dager før valget: FBI-sjef James Comey varslet at han ville gjenoppta etterforskningen av Hillary Clintons bruk av sin private epostserver. I en hel uke dominerte historien presseoppslagene.

Også i år har det dukket opp flere oppsiktsvekkende nyheter i valginnspurten, blant annet New York Times' avsløring av at Trump har en bankkonto i Kina og offentliggjøringen av skattemeldingene hans.

Biden har på sin side måttet tåle ny oppmerksomhet om sønnen Hunter og hans godt betalte styreoppdrag i et ukrainsk gasselskap mens han var visepresident. Trump har gang på gang brukt historien til å gi et bilde av Biden som korrupt, uten at han kan dokumentere anklagene.

Liten tabbekvote

Analytikere følger også atferden til både Trump og Biden med argusøyne. For at Trump skal vinne stemmene til skeptiske hvite forstadskvinner som stemte på ham i 2016, må han endre framtoning, slik han delvis klarte i torsdagens debatt med Biden. Greier han å gi et roligere og mer presidentaktig inntrykk de neste dagene, samtidig som Biden tabber seg ut, kan oddsene snu.

Så langt har Biden ført en usedvanlig disiplinert valgkamp. Han har unngått uttalelser som kunne fått flere til å tro på Trumps påstand om at han er senil. Og han har fortsatt ikke kommet med sleivete uttalelser som kunne provosert noen av de svært ulike velgergruppene han må ha i ryggen for å vinne, ifølge BBC.

Blant dem er både moderate og misfornøyde republikanere, hvite arbeiderklassevelgere, ulike minoriteter og folk på den liberale venstrefløyen. Det skal trolig ikke store feilsteget til før noen av disse i stedet for å stemme, velger å bli hjemme.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden